spisemonsteret

I dag våknet jeg til at sola steikte gjennom vinduet og jeg viste i det sekund at jeg i dag bare skulle prøve å nyte dagen så godt som det kan gjøres. Kroppen orket ikke tanken på å trene, og beina er mørbanka etter markløftingen. Så jeg sa til meg selv at det er greit og at det blir treningsfri i dag! Det beste er at det var nesten uten dårlig samvittighet!

deet er en positiv ting med at vekten har flydd oppover - pupper! :D

Og så er det ikke uvanlig for meg at jeg begynner å kjede meg og bli enormt rastløs når jeg soler meg så jeg tok fatt i ark og penn og begynte å tegne. Det var lenge siden! Elsket å tegne og være kreativ før, men det har blitt så nedprioritert de siste årene. Følte jeg ikke var noe flink så jeg så ikke vitsen, men det er jo ganske koselig så why not? Tok også frem en helt ny notatblok som jeg skal skrive ned mine små seiere vekk fra sf. Denne gangen ramset jeg først og fremst opp hvilken type mat jeg nå har turt å smake og spise. Noe av maten som står der har jeg bare smakt på en gang da, mens andre matvarer har faktisk blitt en del av kostholdet mitt nå! Tenk at det er så mye mat jeg ikke tillot meg selv til å spise! Hvorfor?

Og så begynte også å skrive ønskeliste til bursdagen min. Fikk mye penger i bursdagsfesten i forrigårs så nå har jeg peeng å bruke i ferien jeg skal på om mindre enn to uker! :D

Nå har jeg vært på en rolig gåtur på 4km. Kjente det stikke litt i magen da jeg så mange spreke folk ute å jogge i det perfekte jogge-ute-vær mens jeg bare gikk. Men jeg hadde det fint på gåtur jeg, null kcal tenking faktisk :)

Barnevakten gikk fint i går. Jeg hadde ikke trengt å grue meg og være nervøs for at ungene ikke skulle like meg, fordi det gikk veldig bra J

Nå skal jeg lage meg noe is i min kjære ismaskin og legge meg ut i sola igjen (kanskje med litt klær på nå) Nyt dagen folkens!

Ut for å feire venninne den 16.mai, 17. mai og 18.mai feiring da også (ok, litt for tidlig å feire bursdagen nå, men det passet best da) ble ganske så slitsomt for meg. Ihvertfall vanskelig fordi det var så ekstremt mange utfordringer å forholde seg til. Allerede kl 8 stod jeg opp i går for å bake tre forskjellige kaker til bursdagsfeiringen. Deet og mye annet de kunne innta måtte da være nok til nærmest tredve tennåringer. De sultet ikke for å si det slik. Da kakene var ferdigpyntet så spiste jeg en litt anderledes, men god frokost - siste delen av den sunnifiserte kaken jeg fråtset i dagen før, melk og to epler. Var ikke spesielt sulten egentlg (kanskje ikke så rart?), måtte bare ha noe mat før trening, uansett hvordan gårsdagen var.

'

Jeg dro på (styrke)trening og persingen gjorde at ting føltes bedre. Hadde veldig press på meg da jeg bare hadde en time på treningssenteret, men angrer ikke på at jeg tok utfordringen. Hehe, kanskje ikke allverdens av prestasjon for andre og jeg har gjort bedre, men det er stor forskjell fra hva jeg klarte i mars ;)

Markløft

10 x Stangen (oppvarming/teknikk)

10 x 40kg

10 x 50kg

5 x 50kg x 2

1 x 60kg x 4

5 x 60kg

Dips KV

10stk - der føttene toucher dobbel kasse

6stk - der føtter toucher enkel kasse

2stk - uten kasse, men med strake bein

Sittende roing m/bryststøtte (smalt grep, begge armer, vekt på hver arm)

10 x 10kg (oppvarming)

10 x 15kg

10 x 20kg

10 x 20kg (h-arm)

10 x 20kg (v-arm)

10 x 22,5kg (h-arm)

10 x 22,5kg (v-arm)

Skulderpress (maskin med vekt på hver arm)

10 x 10kg (oppvarming)

10 x 15kg

5 x 16,5kg

5 x 18kg

2,5x 20kg

1 x 20kg

0,5 x 21,25kg (hahah, klarte bare høyre arm..)

2 x 21,5kg 

Nedtrekk (smalt grep, håndflate mot meg)

10 x 30kg

10 x 35kg

3 x 40kg

1 x 45kg

Nedtrekk (smalt grep, håndflate vekk fra meg)

10 x 25kg

10 x 35kg

3 x 40kg

1 x 45kg

Så var det bare å sykle hjem i en stormende fart, dusje og dra bort til bestis. Vi hadde delt oppgavene på oss to, men siden hun var syk (måtte ikke smitte maten ol.) så ble det til at jeg gjorde nesten alt.. Var ganske så sliten da festen begynte, men prøvde mitt beste for å være tilstedet. Var vell ikke sånn høyt i været for å si det sånn, menmen folk hadde det gøy ihvertfall. Etterpå dro vi fra lokalet vi hadde leid, gikk på do (jippi, jeg har fått blærekatarr), og sovnet i garasjen med noen andre jenter. 

Jeg dro hjemover da de andre skulle spise frokost. Var litt hjemme og halvsov i senga full av nyvasket klær før jeg tok meg sammen og kom meg på trening

Tredeølle

15min oppvarming - tempogåing i bakke

Knebøy - 90 grader ned

10 x 20kg (oppvarming)

10 x 40kg

10 x 45kg - her poppet det fram en blodåre på framsiden av høyre skulder! Helt sant, hihi :D

11 x 45kg

5 x 50kg

10 x 50kg

30 x 30kg - pust pes

Benkpress

10 x 20kg

5 x 32,5kg - tørr jeg 35kg alene, uten sikring? Tørr jeg?!

3,5x 35kg - har bare klart en reps før! Og ja, det står komma 5 fordi jeg ikke klarte mer enn halveis. Stangen falt oppå meg og det er jo dette jeg er så himla redd for med benkpress! Men fant en fin metode der jeg rullet stangen ned mot magen (tips: hvis du er helt gåen i armene bruk magemusklene :p)

2,5x 35kg

3,5x 35kg

5 x 30kg - hehe..

Bicepscurl - med rett stang

10 x 10kg x 3

10 x 15kg x 3

Beinpress - skyve beinene bort/opp, ikke kroppen

10 x 40kg (oppvarming)

10 x 90kg

10 x 140kg

1 x 180kg x 3 - det kan vell ikke gå like bra hveer gang? :/

10 x 100kg

Total utøying - jeg har blitt stiv som en pinne!

Og slik ser beina mine ut i dag. Det gjør vondt.. haha :p

Nå skal jeg passe unger! :) Jeg kommer til å bli fast barnevakt hos dem etter sommeren og jeg kjenner det er litt spennende. Men jeg er også så redd for at de ikke kommer til å like meg og at jeg ikke blir like god erstatter som den barnevakten de har nå og har hatt i noen år. Jeg har vært med å passe de før, men de er så små at de ikke kan huske meg såå godt når det er rundt ett år siden sist. Så nå skal jeg bli med den nåværende barnevakten for å bli mer kjent med de i "trygge" omgivelser. Jeg har jo passet mange barn før i løpet av barne - og ungdomskolen så det burde jo gå bra?  

Min 17.mai gikk slik, kort fortalt:

Jeg stod opp sent, spiste speltlompe, kokt egg, røkt ørret og melk. Så var bunaden på etter bare 5 min (tar jo evigheter hvis mamma skal hjelpe til.. Hun er så pirkete) Mammy og pappy ville selvfølgelig ta masse familiebilder osv. Irriterende.. men samtidig gøy i etterkant å se tilbake på hvordan vi har forandret oss. Så egentlig ganske så greit :)

Hehh.. kanskje ikke beltet skal være knyttet sånn? jeg vet ikke.. :p

Jeg gikk til byen, så de siste minuttene av skoletoget, møtte folk og kjente og dro på kafe. Svart kaffe på meg. Var også litt på barneskolen der det alltid er masse arangert, men max en halv time, det er ikke såå gøy der. Senere spiste jeg rømmegrøt med spekemat. Det er såå godt med rømmegrøt, hadde ikke smakt det på evigheter. Men det ble mye, akkurat litt over det jeg kunne godtatt og "glemt". Men jeg prøvde virkelig å fortrenge, gikk heller ut å tok bilder ol med en venn. 

Borgertoget var ikke sånn supergøy i år, men hadde heller ikke vært helt det samme dersom jeg ikke hadde sett på det. Gøy å se venner og kjentfolk i toget. Danser, turnere, boksing og div. Og så russen på slep helt i slutten. Kjente på engsteligheten da lille E løp ut i den stormende russemengden for å få russekort. Det gikk fint :)

Så dro jeg hjem. Skulle senere ut til byen, men måtte skifte og spise først. Det endte med binig. 1 hel pakke speltlomper med kylingpålegg, ost, cc og kechup. 2/3 av hele den sunnifiserte brownisen, 2 glass melk. Det var ikke på tale om jeg skulle ut til byen etter det som skjedde! 

Endte med å se filmen "Whats the number" mens jeg senere spiste 1/2 mørk sjokolade og litt frysetørkede bringebær. Tok noen fæle formbilder av meg selv etterpå ( I know, såå lurt når alt ellers føltes håpløst.. ) Det var så deprimerende. Hadde skikkelig gråteanfall. Fem små gråteanfall på dagen, og to store og kraftige på kvelden. Heldigvis var jeg alene hjemme, resten av familien var hos mammas bestis. Jeg fikk sett litt på fyrverkeriet fra vinduet på rommet mitt, men det er ikke det samme som å sitte i byen rett ved havet med venner og kjenne fyrverkerie dundre i kroppen. 

 Alt i alt så hadde jeg faktisk en koselig 17.mai, ja, frem til ettermiddagen da selvfølgelig ;) Prøver å huske på det i stedet for alt det andre 

Eyes are the mirror of the soul. Dette stod på yogiteen min i dag. Liker å lese de jeg^^ Nå i denne stund drikker en stor kopp te. En stooor kopp te som trenger hele to teposer. En yogi-te og en pukka-te. Jeg kom nettopp hjem fra byen. Hadde vært å feiret bursdagen til venninnen min. Klarte ikke helt henge med de andre, var litt i min egen verden som vanlig. Eller det er ikke akkurat vanlig at jeg går ut i sosiale sammenhenger, men ja dere skjønner.. Mamma spurte om jeg hadde hatt det gøy, hele seks ganger spurte hun, og broren min spurte en gang. Hvorfor mase sånn? Jeg svarte ikke, klarte ikke, orket ikke, og hadde bare glefset til de hvis jeg hadde gjort det, så jeg lot være. Tok en dusj og prøvde å roe meg ned, men det endte bare i tårer.

Magen har vært en katastrofe de siste dagene og det er den fortsatt. Det brenner inni meg, og så får jeg sånne hetetokter jevnt og trutt og må klype meg i armen, under neglen eller hvor enn jeg får fortest mulig tak. Det eneste som hjelper litt er te, føler det nøytraliserer brenningen litt, og ibux selvfølgelig. Jeg er på gråten, gråter, hulker. Tankene går i surr. Jeg er så trist og ensom. Og magen er for mett sier tankene mine. Prøver å ikke være så pirkete på tellingen, men må være ærlig å si det blir mye desperat hoderegning da jeg prøver å holde meg unna diett.no. Jeg kan faktisk akseptere dagens inntak så hvorfor alle disse tankene?!

protein-kokos-havregrøt fra i går. Elsker den skjeen <3

I morgen skal bunaden på. Er glad jeg har bunad. Den er nydelig, stor og skuler meg godt. Det eneste er egentlig at jeg ikke kan fordra den følelsen når lårene gnisser sammen under kjolen og at jeg føler meg litt rund og oppblåst i aniktet. Men uansett så føles bunad mye mer behagelig enn en kort, tynn og ubehagelig kjole. Kommer jo ikke til å gå i bunaden hele dagen, men satser på å holde den på lenge nok til at det blir for kaldt til å måtte ta på seg finkjole og heller ta på seg vanlige, behagelige og varme klær til kvelden. Planen er at jeg skal spise frokost sammen med noen venner, men jeg vil ikke. Jeg vil heller spise hjemme. Proteinpannekaker som er gode, mettende og trygge. Orker virkelig ikke at 17.mai skal bli ødelagt pga frokosten, den sjansen tar jeg ikke. Og pannekakene er såå gode at jeg uansett ikke ville byttet de bort med noe annet. I tilleg så synes jeg det er så gøy å ta bilder av maten jeg lager. Kanskje det blir pannekaker med pålegg i rødt, hvitt og blått? :)

en smakebit av noen supergode pannekaker

I over i morgen skal jeg og venninnen min arranger bursdagsfest, nesten tretti stk kommer og vi har leid et stort lokale, flere rom, veldig greit og fint. Vi har planlagt masse å gjøre så det kommer ikke til å bli kjedelig. Skal prøve å hygge meg, det er jo "min dag", men hvis ordet sosial, kjole og mat sier dere noe så skjønner dere kanskje? det kommer til å bli vanskelig.

Klarer ikke slutte å tenke på at jeg tok treningsfri i dag, og at det blir sannsynligvis treningsfri i morgen og i over i morgen. Har tenk å ta litt morgencardio da, så det ikke blir for lenge treningsfri enn jeg takler. Tenker ihvertfall morgencardio på fredag og så kanskje løpe gjennom byen i morgen (en sånn tradisjon her om at alle fra området/byen som vil møtes og løper sammen i lenke gjennom hele byen, ja kort fortalt) Det er egentlig noe jeg ikke har spesielt ønske om å gjøre, men så lenge det dreier seg om å få pulsen opp så "frister" det jo litt. Men vet ikke hva jeg gjør eller om det blir noe av. Håper ihvertfall dere får en fin dag i morgen, og så håper jeg jo så inderlig at det blir fint vær! 

Og ja, det var kanskje overskriften du lurte på når du trykket inn her og ikke alt det tankekjøret? Beklager! Her kommer jeg til poenget ;) I dag bakte jeg veldig gode kaker til 17.mai, som også kan spises av "vanlige" folk. Oppskriftene er fra Vildes blogg. De har fristet så lenge, men jeg har ikke turt å lage de i redsel om at hele skal ende i baare min mage på få minutter. Må si det var vanskelig å holde meg unna kakedeigene da jeg bakte og ca. halvparten gikk bortevekk, ned i gapet, før jeg fikk de i ovnen.. men det var jo  såå godt! Oppskrift finner du HER og HER! Brownien gjorde jeg akkurat som på oppskriften (ja jeg bakte med fett og uten å regne ut næringsinnholdet!! ten points), mens blondiesene ble litt annerledes i ingrediensene og fikk søte "pikekyss" da jeg rørte inn ferske bringebær i deigen mot slutten (anbefales!). Lagde blondisene i søte muffinsformer i stedet for en kake (bilde av dem ser du over i innlegget) ;)

Ser du at det tyter litt mørk sjokis ut i fra sprekken det? ohh, naamm :p Kaken ble forresten godkjent av søss

Lørdag, helg, sol og shopping! Skulle ikke dette være bra? Jo, men jeg skal ikke lyve til dere, jeg har det ikke så godt akkurat nå. Jeg vet ikke helt hvorfor, men en ekkel og vond følelse grumser inni meg og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle den. Og jeg har pustevansker, virkelig pustevanker. Som ett tykt og skittent stoff tetter for luftrøret

Menmen, vet ikke noe mer hva jeg kan si om det så da kan jeg heller fortelle hva jeg har gjort i dag. I dag var jeg i byen og kjøpte en søt skål i porselen, en supersøt skje i porselen, økologiske rosiner (liten utfordring. Noen tips om hva jeg kan ha det i?), vitaminvann, notisbok og noen rådyre øredobber. Øredobbene er til venninnen min. Hun har bursdag og så reiser hun til USA neste år så jeg ville gi henne noe verdifullt og som hun kan bære på seg når vi er vekke fra hverandre såå lenge^^ + et hjemmesnekra kort selvfølgelig ;) Og notisboken kommer sannsyneligvis nok til å bli en sjekk-liste der jeg har oversikt over den maten jeg utfordrer meg selv å spise. Fordi nå begynner det å bli endel, men med en gang jeg har spist et nei-produkt så legger jeg det rett i glemmeboken og glemmer helt å stoppe opp og se hva jeg faktisk klarte. 

I dag prøver jeg å være treningsfri så kroppen og skadene kan hvile litt til i morgen, men skal si det er veldig vanskelig!! Jeg vil trene NÅ.. Har syklet fram og tilbake fra byen og gått litt i byen da, men tror det blir en liten gåtur så jeg ikke blir alfor tullerusk i hodet. Og uansett er det nydelig vær så jeg får dårig samvittighet av å sitte inne. I løpet av dagen skal jeg skrive et sammendrag til kapittelprøven (vippe-prøven) i geografi så det forhåpentligvis ikke blir like jævlig når jeg må øve i morgen. Det er nok ikke det vanskeligste temaet vi har om, det er om befolkning (tror jeg, har ikke sjekket enda!), men det er ikke så lett når jeg så og si ikke har vært i noen av timene og når jeg ikke har sett i boka nærmest. Men det er jo min skyld såe.. Er bare megastressa

Slik så beina mine ut i går (les: før markløft):

og slik ser de ut i dag etter markløft (beina ser tynnere ut på bildene enn i virkeligheten fordi jeg lener meg fremover ;))

Som sikkert mange av dere vet så har treningen min blitt svært annerledes de to siste månedene. Fordi etter flere år med nesten bare kondis så har treningen min blitt nesten bare styrketrening etter mars i år. Jeg synes det er spennende! Pingla meg begynner å bli littebitt sterkere og enda sterkere skal jeg bli! ;) Det er enda noen øvelser som jeg ikke har blitt noe sterkere i (eks franskpress og bicepscurl..), men det dere ser under er de øvelsene jeg har forbedret meg i:

Push ups  før 0 stk (flaut!) nå: 13 stk

Benkpress  før: 25kg nå: 35kg

Knebøy  før: 21kg nå: 50kg

Beinpress m/vektskiver  før: 70kg nå: 160kg

Markløft  før: 20kg nå: 50kg (klarer 60kg, men med feil teknikk...)

Romaskin m/bryststøtte (hva heter den? x))  før: 15kg pr. arm nå: 20kg pr. arm

Hip thrust (hihi)  før: 20kg nå: 40kg

Skulderpress i maskin m/vektskiver  før: 7,5kg på hver arm nå: 17,5kg pr. arm

Planken  før 2min(?) nå: 3min og 20 sek

Frokosten min i dag ble ett høøøøyt slott av sjokoladepannekaker!

1 egg

2 piskede eggehvitter (blandes inn til slutt)

1 ss kokosmel

1 ss fiberfin

1 (stor) ss vaniljeprotein

1 ts fiberhusk

1 ts mager kesam

X- antall ss melk (til passe røre)

1 ss chocorite chocolate fudge brownie

1ts bakepulver

Sukrin og stevia

(tror det var alt)

Med cc/kesam/vaniljeskyr, banan, chocoritasaus og hjemmerørt plommesyltetøy på toppen og et stort glass melk til! Velbekomme!

Jeg kjenner ikke angeren fra å gi fra meg 6'eren ennå, og håper ikke den kommer heller. Godt å starte dagen, og helgen, i klokken-lunsjtid, deretter dra på trening og så komme hjem for bare å slappe av og bake boller. 

Fordi ja, det ble bollebaking på meg! Det ble selvfølgelig Vilde sine peanøttboller som har fristet meg så helt insane lenge nå.. Boller i seg selv er veldig skummelt så jeg har ikke turt å lage de før nå, men nåå gjorde jeg det

Jeg kan ikke huske sist gang jeg bakte boller, eller gjærbakt generelt, og hadde glemt hvor spennende det er å se hvordan deigen forandrer seg! 

Deigen var kjempegod. Jeg er helt sikker på at jeg kunne spist hele deigen rå som den var.. Men magen min reagerer kjempedårlig på gjær (...) så det hadde nok ikke gått så greit

De ble store og luftige, akkurat som vanlig boller, og de ble godkjent av familien på det høyeste *thumbs up*

Den første ble med chocorite-pålegg og mager kesam, men de var så gode at de to andre ble spist naturelle. Synes det var/er veldig vanskelig å holde meg til 3 stk. De er såå gode, jeg vil ha flere, men nå må jeg virkelig klare å stå imot. Prøver å tenke at det ikke er verdens undergang dersom jeg får i meg flere, men nå er jeg faktisk mett, jeg trenger ikke AKKURAT nå, og jeg vet holdet mitt blir tullerusk dersom jeg får mer utstående mage enn jeg allerede har. Suget jeg har nå er nok mest riktig fordi jeg er tørst, så da får jeg vell ta noe å drikke i stede? Og så får heller glede meg til en bolle senere i kveld eller til frokost i morgen?

God helg folkens!

Dere er unike, hver og en av dere, husk det :) :)

Først vil jeg bare si at jeg har gjort et valg angående forrige innlegg. Jeg velger helsa! Jeg skjønner jeg må jobbe med meg selv, fordi jeg må virkelig kunne være fornøyd med en 5'er? Selv om jeg er såå nær en 6'er og det er pissekjipt. Jeg vet jeg kommer til å angre, og bli sint på meg selv, men det er ikke verdt å gå gjennom det jeg vet jeg kommer til å gå gjennom dersom jeg velger 6eren.. Det er ikke verdt det(?)

Jeg har slitt ned kroppen min. Jeg ødelegger den. Jeg har klart å skape frem en totalt utmattet kropp både fysisk og mentalt. Nå har jeg fått streng beskjed om å ta det med ro de neste dagene og evt. ta en rolig økt på fredag etter jeg grumset skikkelig opp skadene i akillis og skulder for noen dager siden. Pt'n stoppet meg midt i maxpulstesten i forigårs da øynene mine var fylt med tårer. Det var kjempepinlig, men det gjorde så vondt, og jeg ble så sur på meg selv at jeg ikke klarte å prestere.

Jeg har ikke klart å være i ro.. men for å prøve å belaste skadeområdene minst mulig så ble det 30 min spinning (lyseblå time) og 4 km gåtur i går, mens i dag ble det 8 km på mølla og 30 min Zumba. Og det at jeg ikke klarte å fullføre en Zumba-time engang pga for mye hopp og bevegelser med armene (aktiverer skadeområdene mye) så sier det jo litt at jeg må ha gjort kroppen vondt. 

Men trening har også gjort meg godt. Den har hjulpet meg i vanskelige situasjoner, den har vært en slags redning. Jeg har også blitt sterkere, jeg har fått bedre kondis, forbent endel kalorier (ikke like viktig som før, men sitter godt i enda), men den har ikke gjort meg et bedre menneske. Det har skaffet meg høye presentasjonskrav, senebetennelse, skader i knær og i høyreskuldra og tankepsinn. I flere år har det vært slik nå, hvorfor gjør jeg dette mot meg selv?

ok, se bort ifra blåmerker ol.. men er det bare meg eller er det ene kneet veldig "boblete"? holder det vann elns?

Jeg tenker stadig tilbake. Da jeg løp mila nesten daglig, og da jeg trente flere ganger om dagen. Gjerne morgen, etter skolen og på kvelden. Ingenting var for mye for meg. Jeg har vært treningsnarkis gjennom hele sf-tiden, men den tiden det var på det høyeste var faktisk ikke den tiden jeg var på mitt tynneste, det var etter. Det var da mensen hadde kommet tilbake, det var etter bein stakk ut, det var da kontrollen over mat stoppet. Det var da bulimien startet, en virkelig en fæl tid. Jeg skulle bare ønske jeg kunne slappet mer av. Hvorfor klarer jeg ikke å ha treningsfri når fagfolk sier det er det som er best for meg. Hvorfor lytter jeg ikke til kroppen? I morgen blir det ikke skole, det blir sove, det blir styrketrening, det blir helg og det blir godt (frem til søndag) 

Så i dag ble samfunnsfagøving, overspising, tankekaos og div. byttet ut med trening, avslapping og 4 stjerners middag finale. Jeg klarer å puste! Muligens blir det noe matlaging/baking i løpet av kvelden så kom gjerne med tips om hva^^ Bahh.. dette minnet meg på at mamma ble sint på meg i dag da jeg ikke ville spise samme middag som de.. Og så begynte hun å mase igjen om hva jeg spiser, ikke spiser, at det er overfokusering osvosv. Orker det ikke.. men tilbake til det jeg snakket om. Jeg har skikkelig lyst å smake Vildes peanøttboller, de ser så gode ut, men de er liksom litt skumle dessverre. Har regnet ut næringsinnholdet (prøver å ikke gjøre det for ofte altså ;)) og har funnet ut at det går fint med tanke på inntaket mitt i dag. Så kanskje jeg skal sette i gang å bake?

og så er jeg med i en konkurranse, hihi, så gå gjerne innom på lovelyliler.com^^

På fredag skal jeg ha en samfunnsfagsprøve. Det stresser meg virkelig, det er en vippeprøve.. og de to kapitlene vi skal ha om kan jeg nesten ingenting om fordi jeg ikke har klart å være tilstede i timene. Jeg vet det er min skyld, og jeg må ta konsekvensene av det, men føler ikke jeg kan noe for at jeg er så fjern heller. Jeg klarer ikke å konsentrere meg. Hvis jeg er i en time så får jeg ikke med meg hva lærerene sier. Jeg kan late som jeg følger med, sånn litt ihvertfall, bare så læreren tror det. Og jeg prøver virkelig å fokusere! Men det er liksom helt black-out. Har også sovnet (bokstavelig talt) midt i timen hele to ganger de siste ukene - det pleier aldri skje meg! Skjønner ikke helt hva som skjer. Det burde da ikke være såå vanskelig? Jeg hadde ikke konsentrasjonsvansker før, og fagstoff gikk inn i hodet mitt så lett som en plett.. Men ikke nå lenger, og dette får meg til å føle meg egoistisk, lat og dum. Men ja.. tilbake til samfunnsfagprøven. Det er som sagt en vippe-prøve. Jeg er allerede sikret en 5'er uansett hvordan denne prøven går, men prøven kan også vippe meg opp til en 6'er! Dette er et avgangsfag. Skal jeg prøve å ha det bra med meg selv de neste dagene, kunne slappe av, prøve å gjøre dagen min så god som mulig, uten stress, uten redsel, usikkerhet, gråting og frustasjon? Eller skal jeg gå gjennom helvete og ild for så å kanskje få en sekser på karakterkortet? Jeg vil virkelig det første (det er vil vell alle?), men samtidig vet jeg ikke om jeg klarer å takke meg med en 5'er når jeg faktisk har muligheten til 6! Synes ikke 5 er en dårlig karakter, men nå har jeg vipeet mellom 5-6 på alle prøvene, jeg har jobbet så sinnsykt for å få de karakterene, og da er det så kjipt dersom jeg "bare" får 5. Nei, nå føler jeg meg ihvertfall egoistisk og bortskjemt liten drittunge.. Håper dere forstår meg og ikke bare tror jeg er helt sprengt. Og vær så snill, har dere noen råd? Noen nye tanker som kan summe og gå i hodet mitt? Hva skal jeg gjøre? Har forresten samme problemet i andre fag også, f.eks geografiprøven som skal være på mandag.

mellommåltid: eplebåter, speltlompe m/kokt egg, cc, himalayasalt og gressløk, speltlompe m/cc, sukrin, blåbær og mulberries (og en stemorsblomst til pynt), 1 glass funsaft

I <3 fluff! 

300g smoothie mix (frossen blåbær, banan, bringebær ol)

25g vaniljeprotein

2ts granateplepulver <3

1/4dl melk

1ts mager kesam

ønsket mengde sukrin og stevia

en god skvis sitron

Alle ingrediensene puttes i en mikser med kraftig visp ( og m/lokk, ikke håndvisp, haha, noen som har prøvd det? det har jeg..) Sett på full guffe i noen minutter og så lager fluffen seg helt selv!

Kveldsporsjonen lot jeg fluffe mindre enn det første bildet. Hvis du fluffer den slik så blir den skikkelig iskrem-ish. Sier bare.. Brain freeze! Mens hvis du fluffer den lenger så blir den mer skummete og får enda større volum ;)

Hadde skyr på toppen som jeg blandet sammen med fluffen <3 og spiste speltlomper etterpå

sunnifiserte armeriddere med kesam, peanøttrøre, chocoritesaus, druer og skyr

speltlompe med kyllingpålegg, sukkerfri ketchup, sennep og basilikum - er den ikke søt?

blåbærsmoothie med proteinpulver, kesam, mulberries og speltlompe

konfirmasjonskakebordet

smakte pavolova (nam) og oreokake (æsj, smakte smør!) for aller første gang denne helga

frukt og bær

flexing på g?

Litt bilder fra helga, og litt fra i går. I dag (obs, kl er vist over midnatt nå så jeg mener i går) har jeg vært på verandaen med dyne både under og over meg. Kald, men frisk luft! Og så har jeg egentlig en prøve i morgen, men orker ikke øve (vet iksom ikke helt hvordan jeg skulle øvd heller så..) Derfor dro jeg heller til venninnen min for å planlegge bursdagsfeiringen som skal holdes om noen dager. Vi skal feire sammen og det blir 29stk som kommer! Woho, mye å planlegge. Synes bursdager er skremmende generellt pga sosial-delen, mat ol., men skal nok overleve denne også! Og i morgen er det samtale med psykologen. Jeg har helt glemt å gjøre "leksen" jeg fikk av han, men jeg skal nok få gjort den til nestegang, som ikke er om noen dager. God natt! 

Det er slike innlegg som dette jeg begynner å spørre meg selv om hvorfor jeg i det hele tatt er anonym på denne bloggen, men la gå ;)

Jeg sitter nå godt midt i den myke dobbeltsenga mi i yogastilling og med dyna og pc-en på fanget. Denne helgen har vært lang, slitsom, men også koselig. Jeg har vært på helgetur i Trondheim. Det har blitt lange dager som har vært fullbooket til punkt og prikke. Men jeg har opplevd mye. Oppturer og nedturer, redsel, skam, glede, nervøsitet og mestringsfølelse. Det var godt å se store deler av familien igjen, og jeg har vært så heldig å møte ei fantastisk jente, nemlig Asta! På lørdagen ble det mye mat, og da mener jeg megamye. Jeg satt oppe nesten hele natten pga magesmerter, automatisk smågulping og litt smånervøsitet. Men siden det var konfirmasjon og en dag som varte fra 4 tideen morgenen til 4 tiden på morgenen så hjelper det litt å tenke at det uansett ikke hadde vært så lett, og at jeg "trenger" mat for å komme meg gjennom en såpass lang og slitsom dag? Etter konfirmasjonen dro alle søskenbarnene fra 15-25 år på bowling i byen, og da jeg endelig hadde kommet meg hjem stuptrøtt så ville kusinen min være oppe med meg for å se på film, snakke, spise popcorn, frukt, skype med kjæresten osv. I dag derimot ble det lite mat, eller mindre enn det jeg er vandt med er vell bedre å si. Det var ikke fordi jeg måtte straffe meg selv etter gårsdagen (eller ikke helt da), men det var liksom ikke tid fordi jeg var hele tiden på farta og jeg ville ikke akkurat stikke innom Narvesen for å kjøpe en pølse.. Fikk i meg frokost (egg, cc, skinke og tomat) og deretter var det avgårde for å møte Asta. Jeg var shiiitnervøs noen dager i forveien, men etter å ha chattet litt med henne så roet det seg ned så på lørdag og søndag kunne jeg ikkeannet enn å glede meg til å se henne. Asta er ei herlig jente og jeg angrer ikke ett sekund på at jeg valgte å gjøre det jeg gjorde! Vi trente litt styrke (det som var ledig og jeg perset!!) og snakket sammen. Etterpå dro hun på en step-time så jeg tok fatt i tredemølla ->rask gange+stigning. Deretter dusjet jeg og møtte broren min på en restaurant på torvet. Jeg spiste en kyllingssalat og drakk kaffe/te. Og så måte jeg si hadet og dra rett til flyplassen, skjekke seg inn osv, og nå sitter jeg her som jeg allerede har sagt. Har ikke vært vandt med å rusle avgårde i Trondheim helt alene, men jeg kom meg nå frem der jeg skulle, og følte meg litt mer selvstendig, noe som føltes godt

Men heidu! En ting jeg "glemte" å si^^ På torsdag kom jeg endelig ikke tomhent ut fra helsekosten. Jeg hadde nemlig kjøpt meg peanøttsmør! Da jeg hadde sagt hadet til Asta så satt jeg meg ned et sted og åpnet glasset, stappet fingeren nedi "gjørma" (glemte skje) og stappet fingeren i munnen! Det var virkelig ikke det samme som peanøttmel+vann, smøret er myemye bedre! Har bare ikke turt å smake på det på eeevigheter, da jeg for en stund tilbake spiste et helt glass med peanttsmør og jeg hatet meg selv etterpå! Men denne gangen klarte je å holde kontrollen. Og gjett hva kveldsmaten min ble da jeg kom hjem? Jo, peanøtthavregrøt (havregryn, 1ts peanøttsmør!!, 1ts peanøttmel, sukrin) med keasam/vaniljeskyr og chocorite sjokoadesaus! Smakte skikkelig dessert! Endte med litt oppblåst mage, men det tror jeg er fordi det var mange timer siden jeg hadde spist? Det stoppet ihvertfall fort ;)

Nei obsidops, nå blir det sent på meg. Døgnrytmen min har vist snudd seg "litt" denne helga så burde vell prøve å komme meg i seng snart? Er stuptrøtt så håper jeg får sove. God natt! :)

Hva har dere gjort i helgen egentlig? 

I dag har jeg vært spontan! Jeg? Ja, jeg! Har egentlig en haug av ting som må gjøres i dag, masse jeg ikke har lyst å gjøre og som bare er til fordi jeg står fast i en evig runddans med plikter, planlegging, rutiner osv. Dette høres kanskje rart ut, og kanskje denne turen jeg skal fortelle om virker barnselig, menmen. Jeg elsker å være spontan, EGENTLIG, det er jo det man husker, det er jo det som er gøy, men alt tankekaoset stopper meg. Men i dag stod jeg pluttselig på busstoppet, jeg skulle ut av byen jeg, sånn helt pluttselig! Og så var jeg sannelig meg ute av byen også! Ingenting av det jeg gjorde på den turen hadde jeg planlagt og jeg følte meg som DEN badasen :p Vil du følge meg videre gjennom reisen? :)

Jeg hoppet av bussen (ikke bokstavelig talt) og gikk rundt omkring i den strålende sola. Tok turen innom noen butikker, så på nydelige kjoler, kjøpte ett konfirmasjonskort, og trasket avgårde. Deretter dro jeg innom matbutikken og kjøpte ferske reker og en pose med tørket fruktblanding, og satte meg på gresset i parken med dette:

Reker og Fruit Munchies (tørkede bringebær, tranebær (<3), annanas, blåbær osv) Dette anbefaler jeg virkelig! Bare frukt, ingen tilsetninger

Så etter over to timer med trasking her og der så dro jeg tilbake til busstoppet. På hjemturen spiste jeg opp resten av posens innhold. Ja, dårlig samvittighet, men det er ikke det verste jeg kunne stappet i meg akuratt, masse antioksidanter! Basta bom.

Etter bussturen så skulle jeg gå den lille siste biten hjem, men så hadde jeg fått gnagsår (og jeg som skal gå i høye heler i konfen i morgen, lykke til.) så jeg måtte ta av meg skoene og da fikk jeg sommerstemning! Kjenne at bakken er varm, at det stikker litt, at beinene noen ganger lander litt vondt, at du må passe deg for glasskår - sommer.

Og så var jeg hjemme, og nåå må jeg virkelig sjappa på fordi jeg reiser til Trondheim senere og jeg har ikke begynt å pakke enda! Pleier alltid å pakke flere dager i forveien.. Er det kaldt i Tronheim nå egentlig, ha ha.? . Virkelig en spontanitetsdag for meg dette her, selv om det kanskje ikke hadde vært spesielt spontant av andre? 

Tusen takk for alle de fine ordene dere setter igjen, vet ikke om dere forstår hvor mye det betyr for meg, og vet heller ikke helt hvordan jeg kan uttrykke det. Hvert eneste ord går rett i hjerteroten på meg, ordene dere sender gir meg nye øyne, og ja dere er herlige! God helg alle sammen :)

Og ja, forresten, jeg har kjøpt peanøttsmør! Etter tusen ganger ut og inn fra butikken de siste ukene så gjorde jeg det, og nå er det ingen utvei?

Da stod jeg over doen igjen, med tannbørsten langt ned i gapet..  Jeg lå allerede godt i kcal overskudd da jeg kom hjem, mageknip til tusen, men endte med å trøkke ned 4 hele, og usunne, vafler og en speltlompe i tillegg. Altså jeg kunne overlevd dette faktisk, men da jeg allerede var langt over dagsbehovet mitt fra før av så ble det bare altfor skummelt, og ikke skjønner jeg hvordan det går det ann å trøkke så mye mat i et menneske? Og hvorfor stapper jeg i meg både vafler og pizza, mens jeg ikke tørr å stikke en enslig finger i et glass med peanøttsmør liksom?.. O.o Magen er for stor og for ekkel, eller det er jeg som er det. Måtte bare prøve å få det vekk, men jeg har vist mistet evnen nå. Jeg må bare innse det. Kaia, den tid kommer aldri til å komme tilbake! Jeg klarer det ikke lenger, evnen er vekk, poff. Og jeg er glad for det, virkelig, men samtidig er jeg så jævlig redd, det er så skummelt! Faen! Jeg er så jævlig feit nå! Sist gang jeg tråkket på vekten var 26. februar! Herregud, det er ny rekord! Så utorlig glad for at jeg har klart å holde meg unna tallene, men jeg blir ikke noe finere for det om.. Jeg er storprodusent på cellulitter, fett generelt. Jeg er feit, begynner vell snart å vippe til overvektig snart. Jeg er seriøs, jeg tror faktisk det.. Men vet ikke fordi jeg aner ikke hva vekten er, hva sier tallet? Tankekaos

Rart det der med at mat skal være skummel og at man lager seg begrensninger (regler) på hvor mye man "kan" spise av en matvare, en rett elns. Jeg f.eks. tørr ikke ha mer enn 1dl havregryn i havregrøten. Jeg kan liksom presse ned gryna litt ned i dl-måleren så jeg kan fylle på litt til, men jeg lar aldri grynene fly over 1dl-streken. Og jeg kan spise masse annet i tillegg til havregrøten sånn som frukt, mulberries, gojibær, melk ol, så hvorfor kan jeg ikke da like godt heller bare spist en større porsjon havregrøt, i stedet for en liten porsjon + frukt el.? Nei, det skjønner jeg ikke

Havregryn (gjett hvor mye? neida.. tulla), chocorite, sukrin og utvannet melk. På toppen er det cottage cheese, gojibær, mulberries og peanøttmel"øye"

Dro til byen etter jeg hadde vært hos psykologen i dag, og da gikk jeg inn på helseskosten igjen. Foran peanøttsmøret.. Feiget ut i dag også, dro ut av butikken uten peanøtter, men med en mascara. Forresten så hadde jeg en ganske så "god" samtale med behandleren min i dag. Føltes liksom litt mer riktig i dag, at han forstod meg litt bedre/hva jeg sliter med og at det liksom ikke ble så veldig kjedelig og tørt snakk. Skal tilbake på mandag. Blir tre samtaler på en uke det

I dag lagde jeg proteinpizza til middag. Gjorde ca som søte Kristine, bare jeg lagde større porsjon så den holdt til hele familien + at jeg lagde den enda litt mer proteinrik. Føltes trygt å lage maten selv med proteinrik bunn, "vannstekt"kjøttdeig, salat og cc (mozzarella på 3/4 av pizzaen til de andre) på toppen. Og selv om den var laget slik så var smaken helt himmelsk! :) Mamma har allerede smakt den en gang før og hun digger den skikkelig, pappa smakte den for første gang i dag. Heh.. har ikke sagt at det er proteinpulver i deigen da.. Det holder vi hemmelig^^

Nå har jeg langhelg! Guud, takk! Og nå skal jeg til venninnen min for å ha filmkveld. Åhei, når var det sist gang jeg var sosial?!? Må sikkert langt bak i arkivet på bloggen min for å finne n¨r sist gang jeg møtte de var.. Såå sosial er jeg.. Kjenner jeg gruer meg litt. Overspiste i går kveld/natt, og har virkelig ikke lyst til å få masse mat ol. servert på bordet som bare skal friste og friste. Det klarer jeg ikke, ender alltid med å spise masse mat hos henne! Men hun har vist kjøpt masse forskjellige teer fra iherb, så hun sier det blir masse te i kveld. Det kan jeg klare! :) Bare hun ikke kommer med all den raw sjokoladen hun alltid lager. Ja, det er sunt, men vil heller spise mat enn å måtte begrense seg enormt mye på litt sjokolade.. og det er vanskelig synes jeg

God helg!

Gjett hvor jeg har vært?! På rawfoodrestaurante! Meg og mamma. Jeg har fundert på hva jeg skulle velge å spise i dag flere dager i forveien.. Jeg synes rawfood er kjempespennende, men samtidig er det veldig skummelt pga mye nøtter i sausene, kakene osv. Men rawfood er sunt og næringsrikt, brabra for kroppen!

Tilslutt bestemte jeg meg for en raw sandwich med dehydrert frøbrød, friske grønnskaker, spirer og dipp og mamma spiste zuccinipasta med nøtteboller, tomat og hvitløksdip til hovedrett. Måtte selvfølgelig ta bilder^^ Og deretter satte vi igang å spise, en smakseksplosjon! Mamma digget det, mmm-et flere ganger enn jeg!

Og så var det på tide med dessert: raw kaker, økologisk kaffe (mamma) og jeg Yogi-iste m/ingefær og sitron (meg)! Herregud å godt alt var!

Raw krydderkake m/nøttebunn og brownies m/valnøtter og rå sjokoladetrekk

Må få slengt noen sitroner i dehydratoren jeg også, noen som har prøvd?

"A tiny impatience destroys a great plan"

Spiste desserten i sneglefart fordi jeg ikke ville at den skulle forsvinne. Den var veldig skummel, ville derfor liksom nyte den nå som jeg faktisk spiste den!

Ohh, no, snart tomt.. 

Derretter var jeg meget mett, og så tuslet jeg litt i byen. Pluttselig stod jeg i helsekostbutikken med peanøttsmøret forran nesen min. Skumle greier.. Tok tak i glasset, la det tilbake.. og slik gikk det i noen minutter før jeg tilslutt gikk ut av butikken tomhent. Er for redd at jeg skal spise hele opp på en gang i steden for å nyte det, litt og litt.. Uff, føler jeg sviktet deg på en måte, Frieda.. Haha, jeg skulle jo gjøre det for min skyld, men uansett så.. du er liksom så flink og så klarte ikke jeg det.. Og Kristine som var så flink til å spise banan i dag. Bahh.. skal faen meg spise peanøttsmør jeg også, uansett om det ender i fråtsing! utvannet peanøttmel er ikke det samme :( Uff, føler jeg snakker som om jeg skulle vært syltynn fordi jeg snakker så mye om hvor skummel jeg synes mat er.. Håper bare ikke dere får et bilde av meg som en veldig tynn jente som aldri spiser, fordi det er jeg ikke..

Vilde sine scones + at jeg tilsatte 10stk rosiner i deigen, fordi hvor lenge er det siden jeg hadde smakt det?? Heh.. det var litt vanskelig å stable alt på en tallerken, og det så ikke sånn super delikat ut, men smaken var i boks ihvertfall! :)

Scones med gulost, skinke, makrell i tomat og proteinsjokkopålegg (chcorite+peanøttmel+sukrin)

Musklene mine begynner sakte men sikkert(?) å gro. Og det er det jeg vil, å bli sterk. Det høres kanskje rart ut, men styrketrening er som oftest høydepunktet i hverdagen min. Jeg liker det, liker meg på treningssenteret, liker perse, å føle meg sterkere. Samtig er det forventningspress fra meg selv og jeg synes det er skummelt at musklene vokser under fettet så jeg blir større på en måte. Men samtidig så kan jeg noen ganger føle meg ok, at jeg kan leve i denne kroppen liksom. Så fra et tidspunk til et annet så kan jeg danne svært forskjellige bilder av meg selv. Jeg kan begynne å gråte fordi jeg synes jeg er så stygg og helt feil, mens andre ganger så ser jeg en "vanlig" jente som som har litt fett på upassende steder, men at det går ok liksom. Det er så rart å se. Fordi bildene som dannes i hodet mitt er så forskjellige. Jeg skjønner liksom ikke hvordan det går an at kroppen min forandrer seg såå fort!  F.eks. fra da jeg var sulten og følte meg ok, til da jeg hadde spist og følte det tvert imot. Det er jo teknisk feil umulig?! På sekunder liksom. Det er grusomt å ikke kunne stole på meg selv engang, fordi jeg vet bildene er feil på en eller annen måte. Jeg vet bare ikke hvem av de som er sanne, eller om noen av de er sanne i det hele tatt. Noen ganger blir jeg så forvirret at jeg faktisk begynner å lure på om jeg er såå gal at dere ikke ser den samme jenten som meg. F.eks at jeg ser meg selv med brunt hår,  mens dere ser meg med blondt! (gjør dere, hehe..?) Da er det virkelig noe galt inni hjernen. og det er såå frustrenrende! Nei, haha, dette ble så forvirremde at jeg forstår hvis dere ikke henger helt med. Går i surr jeg også;) Hm, noen ganger skriver jeg innlegg som jeg ikke vet ikke hva konklusjonen egentlig skulle være, dette ble et slikt innlegg. Bahh.. føler meg skikkelig rar..

OG så litt bilder så det ikke blir et så utrolig kjedelig innlegg, hehe, beklager.. :)

Og ja, forresten så gikk jeg med tettsittende genser for første gang (på hvor lenge?) i går, og det gikk fint (så lenge joggebuksa var på..) :)

- Kaia

Da ble det kveldsmat på meg også da, selv da retaurantbesøket ikke gikk helt som jeg hadde tenkt. Kan ikke skryte på meg Sunnmatogtreningskvalitet på bildene, menmen smaken var nok sannsyneligvis den samme;) Har desverre ikke den utrolig kule skjeen som hun har, men jeg har en som ligner litt. Tror nok de fleste har vært innom bloggen hennes en gang (eller tusen!), men hvis ikke så anbefaler jeg dere virkelig å gjøre det! Hun er ei herlig jente, med masse gode ord, og masse matporno! Sunnmatogtrening.blogg.no

Ingers rugbrødskive med laks (liker ikke fiskekaker..) med cc og sukkerfri ketchup

I dag har vært skikkelig vanskelig å komme seg gjennom, masse gråting, fæle tanker, men også noen ok tanker. Det som er helt opp i halsen min nå er at jeg skal 1. holde foredrag på mandag, 2. snakke med læreren min om at jeg er i fare om å ikke få karakter i geografi, 3. dra til psykologen og 4. rett på mattehjelp og 5. bruke resten av mandagen på matte.. Fordi på tirsdag skal jeg ha heldags i matte, jeg sliter med matte fra før av og har ikke vært der til alle timene. Gruer meg for å si det mildt og har ikke klart å få øvd i dag heller. Og for det 6. så skal jeg ha spanskprøve på fredag, bahh.. :/ Prøver å tenke fremover, etter denne uken som kommer. Da skal jeg til Trondheim i konfirmasjon til kusinen min. Det blir nok godt. Drar på torsdagen tror jeg for å rekke det, så da blir det litt fri fra skolen. Takler virkelig ikke skolen lenger. Det er ikke mye igjen av skoleåret, jeg vet det, men jeg er faktisk redd jeg ikke klarer å komme meg gjennom denne lille siste biten. Jeg kan virkelig ikke droppe ut av skolen, men jeg klarer ikke å fortsette som det gjør nå heller. Jeg klarer ikke følge de andres tempo, jeg trenger tid. Jeg trenger hjelp, men tør ikke spørre. Føler at jeg blir forskjellsbehandlet og at de ikke vil forstå meg.. Men jeg må bare prøve å få sagt det til behandleren min, jeg kan IKKE droppe ut av skolen! :/

Jeg har vært på restaurant! Spiste hele torskemiddagen uten å kjenne skyldfølelsen (spiste til og med sausen og 4 middels/små poteter). Men skyldfølelsen kom desverre da jeg begynte å smake på pizzaen til hun ene der. Fikk panikk fordi det ble litt over det jeg kunne godta som middag og fordi den var inntatt en time før jeg som oftest pleier å spise middag. Jeg er veldig strukturert på at alle måltidene må inntas og til spesielle tidspunkter så jeg freaket litt ut ja.. Følte at jeg ikke kan tillate meg selv å spise kveldsmaten i kveld, men nå som jeg har kalkulert litt i hodet så går det ok liksom. Jeg skal jo holde meg over 2100kcal, men under 3000kcal per dag, så jeg har faktisk plass til kveldsmat også. Kan ikke fortsette å være så superstrukturert på måltidene for alltid vell, jeg må utfordre meg selv, og det er jo søren meg lørdag i dag

Så det ikke godt ut? :)

Dette brevet lå i postkassen i dag. Mamma hadde allerede åpnet det før jeg så det, så det ble ikke noe "nei-hjelp-jeg-tørr-ikke-vise-det-til-mamma" . Det var ikke noe spesielt gøy akkurat :/

Orker ikke vise hele arket, da må jeg sensurere så mye;)

Jeg droppet de to første skoletimene i dag så jeg heller kunne dra ut på morgencardio (gåing i skogen), spise dobbel frokost fordi jeg var skrubbis, dusje og deretter dra rett til legen. Endelig har jeg fått ordnet time hos fysioterapaut og ordnet papirene angående alt fraværet pga abup. Etter legebøsøket fristet det lite å måtte sykle en lang, tung og bratt strekning med en overfylt skolesekk og gymbag på sykkelen for å så spille fotball en liten stund og deretter dra tilbake til skolen for å spise lunsj. Så da sitter jeg her hjemme og slapper av :) Skal dra på skolen etter lunsjen da og ellers må jeg bruke hele dagen på å gå gjennom hele naturfagsboka + å kunne innholdet.. Slik går det når man utsetter og utsetter enda litt til.. Men nå kan jeg faktisk ikke utsette det noe som helst lenger! Ønsk meg lykke til da, det treniger jeg virkelig.. :/

Først og fremst: Det er endel av dere lesere som har lagt merke til hvem jeg er på fitnessbloggen og ja, thats me!! Skummelt, vil ikke at noe angående bloggen min blir publisert på fb, stoler på dere ok? Det har blitt litt lite blogging på meg i det siste, logger der mer en jeg blogger her, men jeg finnes altså, har dere glemt meg? :)

I dag var jeg på min første ordentlige skoledag siden ferien og da jeg stod opp slo det meg en tanke: dette er første gangen jeg går i jeans på nesten tre uker!!!! :O Erhem.. her har det gått i treningsklær og koseklær for å si det slik, hehe^^ Og det føltes ikke spesielt behagelig å ta på seg de buksene.. Fikk tilbake alle følelsene om at som var feil med kroppen min.. og buksa kjentes litt strammere ut enn jeg kan huske, selv om den ikke var for liten. Så det var ikke spesielt gøy, men kom meg til skolen i buksene (!) og var der i fire timer

Så dro jeg hjem tidlig og hoppet rett i joggebuksa, haha:p Og spiste lunsjen min som var hjemmelaget proteinpasta, kyllingkjøttboller og tomatsaus. Ja, dette var lunsj, ikke middag, og det smakte supergodt! :D 

Her under, godt blandet..:p

Momsemomse, smakte bedre enn vanlig pasta synes nå jeg!

Enda mer matporno? Enjoy!

Vell, som dere ser så ender det med at jeg gir opp og logger meg på nett. Jeg vet, jeg vet det ikke akkurat får meg til å sovne, men akkurat nå hjelper det like lite å ligge å vrenge seg rundt i sengen og bli ør langt inn i hjernebarken.. må stå opp igjen kl 7 pga skrivedagen hjemme og da blir det fem intensive timer med skriving og mer skriving. Gleder meg til frokosten da, haha, har planlagt en god og proteinrik frokost som skal holde meg mett lenge. Protein"loff" med kyllingkjøttdeig, cc og tomat, har ikke smakt den sammensetningen før men tror det skal blir digg^^

Dette var gårsdagens frokost: protein"loff" gjort om til "mini pizzaer" og cafe au chocolate :)

Edit: Hvor fritids har man ikke når man skrivet et innlegg om å ikke få sove?? Men nå som jeg har begynt kan jeg likså godt klage litt mer; jeg sovnet kvart over sju og våknet kvart over åtte!! Så jeg sovsov meg altså og måtte bare løpe ned, se hva oppgaven var på nettsiden til skolen og hive i meg 4 brødskiver og melk.. Får bli god feiringsmat klokken 13 da!! :D

Nei, huff, måtte rett og slett slette forrige innlegg.. ble for mange negative tanker rundt det, hadde mistet det gode fokuset totalt. Men jeg må da skjønne at det ikke kan fortsette sånn og jeg fikk heldigvis inn litt fornuftige tanker da jeg kom meg ut av huset, blandt folk. Da snudd tankegangen litt mot det gode og jeg klarte å kose meg litt der jeg gikk rundt i byen og grabbet til meg all mulig sunn mat. Hele fire plastposer ble fylt opp, blandt annet cottage cheese, skyr, speltlomper, kiwi, epler, bananer (jeppjepp, begynner å bli flink på det nå^^), kyllingpålegg, tacosaus uten sukker, kikerter, ingers rugbrød, grønnsaker og ja, skal ikke sitte her å nevne alt for dere, sorry hehe.. Men ja, tilbake til temaet - jeg samlet tankene litt. Jeg er ikke på noen diett, det må jeg skjønne, jeg skal ikke slanke meg, jeg skal fortsette på en god måte, en måte jeg kan leve med. Og ja, nå spiser jeg speltlomper, jordbærskyr og eple, selv etter den grusomme middagen, men det jeg spiser nå er sunt og jeg ble faktisk ikke mett av middagen så hvorfor skal jeg ikke få lov å spise det liksom. Og. ja, jeg er stresset over i morgen. Vi skal ha ha skrivedag hjemme i norsk (sakprosa) fra kl 8-13, men nå kom mamma og sa at hun er hjemme hele morgendagen (pga en oppgave hun skriver) så hun kanskje kan være litt til hjelp. Guud, å det lettet! :) Jeg må slutte å stresse så ekstremt mye, slutte å overdramatisere det ordner seg som oftest tilslutt og hvis ikke så drit i det da, fuck it! Jeg synes kanksje det i seg selv er vanskeligere å ha en skrivedag en mine venner, det er fakta, de synes det er deilig fordi de ikke skal på skolen og er ferdige allerede kl 13 osv osv, men jeg ser så utrolig mange andre sider av saken, negative sider, og det er de jeg så fælt ofte fokuserer på dessverre. Dette gjør at jeg går på smellen om og om igjen. Dette er ofte grunnen til angstanfallene, gråteanfallene, og vanskelighetene til å puste, pga feil tankegang. Men jeg må bare bli flinkere til å "underdramatisere" litt mer, gi litt faen, ta det som det kommer, puste ut.. Nå har jeg jo mamma som kanskje kan være til hjelp, hva mer hjelp kan jeg spørr om? Jeg må da gjennom den skrivedagen uansett, så jeg må bare prøve å komme meg gjennom det på best mulig måte..

Positiv thinking is the thing! ;)

Handlevognen^^ men merk deg at noen av produktene er kjøpt inn til pappa, f.eks. ferskentoghurten og Actimel(?) greia o.O

Vet ikke helt hva jeg skal skrive, finner ingen ord, så fant noen bilder som kan forklare litt i steden for. De siste dagene har vært ille, på kveldene, spesielt i dag og på påskeaften.. Ellers kan jeg telle dårlige dager i påskeferien på bare 1-2 hender(!), jeg har nærmest vært ok noen dager og det har føltes herlig, fantastisk og ja.. Skal prøve å holde fast på det:) Prøver å ikke la de negative tankene ta over, men det er sannelig ikke lett.. Jeg er ganske så sikker på at det er skolen og tilbake til "gamledager" som er den værste grunnen i dag. Jeg har hatt jevnlig, mer konstant, angstanfall, frykt og redsel i hele dag og nå har det bare toppet seg opp.. Jeg vil ikke være så negativ og deprimerende, det er det siste jeg vil være, jeg hater det, men kjenner jeg bare må få ut noe her på bloggen, så jeg må beklage. Unnskyld :/

Ahh, den sangen..

Denne teksten traff meg skikkelig.. Føltes litt betryggende at noen "sa" det til "meg", på en rar måte så gjorde det det, er det rart? Jeg føler meg desperat og redd og jeg liker ikke følelsen :/

Kan ikke si dette har vært den beste kvelden på lenge akkurat. Et par gråteanfall, følelsen av å ikke høre tilrett noe sted, lå i sengen og gråt mens resten av familien moret seg og løp rundt i huset for å finne påskeegget. Prøvde å finne på noe som kunne snu tankene/få tankene vekk, jeg prøvde virkelig, men ingenting hjalp, ingenting fristet, ingenting føltes ok, bare forferdelig. Tilslutt satt jeg å lakket neglene, det var det eneste jeg klarte å gjøre. Ligge i sengen å gråte, gjemme meg under dynen i det kalde rommet, lakke neglene, isolere meg og høre på musikk, det klarte jeg. Perfekte rosalilla negler med litt glitter i, ingenting søl, holdt kontrollen over det, føltes litt bedre. Satt meg på badet, i badekaret og stirret rett inn i dusjen, tårene trillet og mamma skulle selvfølgelig på do akkurat da. Men døra var låst og hun fikk fint vente en god stund før jeg gikk ned igjen og satt meg i den andre stuen. Slik har det blitt nå; jeg i den ene stuen alene, mens de andre er samlet i den andre stuen, skilt og isolert. Er likeså greit egentlig? Da har jeg muligheten til å bestemme selv, ikke at jeg velger å sette meg med dem men. Ahh, hvorfor skal jeg være sånn, hvorfor skal jeg la meg selv bli så nedfor, la meg selv tenke disse tankene, ha disse følelsene, ikke klarer jeg å unne meg ting uten at jeg strengt tvinger meg til å gjøre det, ikke klarer jeg å være blid, være en del av familien min. Jeg setter bare på meg en hard og sint maske, uten at jeg egentlig vil. Hvorfor blir jeg irritert på familien min når de er glade og ler, jeg får lyst å smekke til dem i fjeset. Ja jeg gjør det faktisk, og jeg føler meg forferdelig på grunn av det. Når de virker lykkelige, men ikke jeg, jeg er ikke lykkelig. Nei, jeg har alt for mange spørsmål, hodet mitt er fullt av dem, men jeg har ingen svar. Jeg må bare prøve å ta en dag av gangen fordi fremtiden virker så fjern og så ekstremt skummel og ukjent ut. Må derfor prøve å se det positive i hver dag som går og hvis det ikke finnes noe positivt så får jeg tenke på de som har vært og håpe på at det vil komme noe bra i fremtiden. Holde fast på det. Ikke gi opp. Livet skal ikke leves som dette, livet kan være så mye mer? Jeg har håp og tro på at livet kan være noe fantastisk, selv om jeg ikke har kjent det ennå så tror jeg. Så spør jeg dere som kanskje har opplevd de; er det sant? Kan livet være fantastisk? Går det an at man en dag kan være så lykkelig at man ikke klarer å la være å smile?

I dag har jeg trent styrke og kondisjon med ei venninne (for en forandrings skyld), jeg klarte å perse i knebøy og markløft, jeg har spist et sunt, lite påskeegg, jeg har spist mat og jeg har drukket, jeg har spist mange, store porsjonen med proteinrik (og litt kaloririk pga bananene..) iskrem, jeg har vært ute i naturen, jeg har sett familien min samlet igjen, sett dem smile og le, jeg har sovet lenge, jeg har grått, jeg har vært på solariumet, jeg har handlet epler og cottage cheese

Ja, da slenger jeg meg på dere andre. Mitt påskeegg består av peanøttkulene til Annette Helene, tyggis (smakte forferdelig!), blåbær og eple(r?) ved siden av. Har ikke en strålende påskeaften akkurat, men håper dere har det. God påske! <3

1 egg + 1 eggehvite

1stor ss proteinpulver med vaniljesmak

1ss sammalt speltmel

1ss fiberfin

1ts fiberhusk

1ss sukrin

1 knivspiss ekte vaniljepulver

4dråper stevia vanilla&cream

2ss yoghurt naturell

tror det var alt ja, + litt bakepulver, kardemomme, kanel og salt
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Rørte alt godt sammen med en visp. Lot det deretter svelle litt og rørte så om igjen. Hele røren holdt til fire tykke og luftige pletter som jeg stekte i tørr panne, altså ikke i fett, men det kan dere jo selvfølgelig gjøre dersom dere vil det  Gode var de ihvertfall uansett!

Har ikke regnet ut næringsinnhold på disse plettene med vilje. Dere kan selv sjekke det ut, men IKKE gi meg beskjed om summen takk! Jeg spiste opp alt sammen med et lite glass skummetmelk og har ikke dårlig samvittighet så det så! :)

cc+banan+kanel

kremost+spinat+paprika

Banan+plommesyltetøy

gulost+paprika (den var den beste!)

Enjoy!

Dette spurte jeg meg selv om i dag morges. Ja, jeg er lubben kanskje litt overvektig til og med, etter mitt synspunkt så vet jeg det. Men sånn teknisk sett så er jeg faktisk ikke overvektig, og det vet jeg også! Hva er det egentlig som skal være så galt med å ha litt ekstra flesk på lårene, de gnisser sammen, hva så? Rompa er gigantisk, men har det ikke blitt litt poppis med big, sexy booty nå da? Magen er ikke som den en gang var, nå er den vassen, oppblåst og fettete og ja.., men kan det ikke gå an å leve med det, en «kosemage»? Og ja, så har jeg fått ekstra polstring rundt armene også, men samtidig har jeg da fått litt muskler også? Ok, så ser jeg ikke ut som om jeg skal delta i Fitness, ikke har jeg styrken som de heller, men jeg har selv blitt sterkere enn det jeg var. Er det ikke det som teller? Er det ikke helsen som teller mest, den som er viktigst? Jeg får nå i meg nok mat, dog mer enn kroppen min faktisk trenger, men nå er den i hvert fall sikret i å få alle næringsstoffene den trenger. Jeg får energi til å trene. Jeg blir ikke tynnere av å fortsette som jeg gjør, det er skummelt, men livet mitt blir ihvertfall ikke bedre av å fortsette som før. Jeg får noen slike oppvekkere en gang i blant. Hvis jeg først får det så er det om morgenen før frokost, da jeg har en liten mulighet til å føle meg ok. I dag morges tenkte jeg disse tankene og skrev dem likeså godt ned her på bloggen. Kanskje det vil hjelpe noen andre? Ikke vet jeg, men kanskje det hjelper meg.. Hva tror dere? Er dette riktig tankegang?

Sexy booty? haha.. 

Besøk hos bestemor:

Spiste 9 vafler

Middagene var noen utfordringer, men det gikk greit da jeg ikke hadde saus og bare potet en gang.

Lam, grønsaker og cc

Tilsammen 3,2mil og styrketrening da jeg var på besøk

Kortspill, selvfølgelig :)

Kveite, gulrøtter og cc

Fiskegrateng (hadde ikke smakt på over to-tre år), gulrøtter og 1/2 potet

Æsj, nå finnes det Solo-boller! Broren min måtte jo selvfølgelig teste det ut..

Dette var den "fine fasaden". Tankene mine var lang nede, langt..

Denne meldingen fikk jeg i kommentarfeltet for noen dager siden så tenkte jeg kunne svare på den her (håper det går greit for deg som skrev den):

Hei søte! Ja, du var fryktelig søt på det bilde, hehe :-D
Jeg har lest litt rundt på bloggen din, fordi dette med matkaoset du har kjenner jeg meg igjen i mange ganger. Så lurte jeg på om du kan fortelle om din ''reise'' gjennom årene med spiseforstyrrelsen?
Hvordan har maten vært i forskjellig perioden, treningen, vekten og flere ting som har vært vanskelig?
Hva er det du ønsker med livet som frisk #utseende, humør, sosialt, opplevelser# og hva er det liksom sykdommen vil at du skal være?
Hva har vært det vanskeligste iløpet av ''reisen''?
Håper du forstod kaosspørsmålet mitt, haha :-D
Klem!

Først og fremst takk, veldig snilt sagt! :) Som dere sikkert(?) skjønner er disse spørsmålene veldig vanskelig for meg å svare på. Blir litt kort oppsummert, men jeg skal prøve. Les med respekt, ikke bare-bare å skrive dette, kostet meg en halv langpanne-sjokoladekake (som nå godgjør seg i magen min) for å klare å spole tilbake og skrive ned dette her. Samtidig som det var ganske interessant og lærerikt å se hvordan livet mitt har blitt - svart på hvitt.

Selve spiseforstyrrelsen startet for fullt da jeg gikk i 9.klasse. Det var nok mange faktorer som spilte inn på hvorfor ting endte som de gjorde, noe gikk tydeligvis galt, men jeg vet ikke nøyaktig hva som forårsaket det. Jeg har alltid vært en litt spinkel/normal jente, men puberteten kom litt i hui og hast. Jeg begynte å få litt mer former og jeg ble jeg mer og mer usikker på meg selv. Det var jo ikke slik jeg skulle se ut! Sjokket kom for fullt da jeg så noen antydninger til strekkmerker på låret og brystene. Jeg fikk panikk. Jeg hadde lite aning om hva strekkmerker var. Jeg viste bare at det var noe gravide kvinner får og slike superfeite folk i USA. Ikke var jeg gravid så da var jeg overbevist på at jeg hadde blitt feit. Dette måtte gjøres noe med. Jeg begynte å trene, hver dag, gjerne flere ganger om dagen. Jeg spiste mindre og mindre. Fikk godtestopp osv. Jeg følte jeg hadde kontroll. Vekten raste fort ned 10kg og vipper under som undervektig på BMI-skalaen. Samtidig smørte jeg meg inn i alle slags kremer og oljer i håp om at strekkmerkene skulle forsvinne, jeg var helt desperat.

Jeg hadde mål om at f.eks. lårene skulle ha en omrets på ... cm og at vekten skulle være under ... kg. Jeg har faktisk aldri hatt dager der jeg har totalt fastet, men kan si dere at et par hundre kcal om dagen er for lite, det gjør deg syk og gjør at hodet blir helt tullete! Og så var det mensen ja.. Helt fra dag en hadde mensenen vært regelmessig, men tilslutt sa den good bye. Jeg fikk sjokk. Dette var heller ikke noe jeg hadde kunnskaper om. Miste mensen? Går det an? Kan jeg ikke få barn? Jeg ventet og ventet på tante rød, men uten hell. Jeg viste at det hadde gått alt for langt. Fra herfra og noen måneder frem kan jeg faktisk ikke huske noenting av.

Jeg hører stadig at jeg er en perfeksjonist, har for høye krav til meg selv osv. Følelsen for perfeksjonisme vokste og vokste. Absolutt alt skulle være perfekt, best, inkludert skole. Skole, skole og mer skole. Konsentrasjonen min ble svekket ekstremt mye og i tillegg nektet jeg å begynne med briller igjen (har traumer fra barndommen.. ushhj) Skole ble bare vanskeligere og vanskeligere, men da satte jeg bare målene mine enda høyere. (slik er det ennå. Får jeg en god karakter så kjenner jeg ingen glede, bare legger prøven i sekken og så glemmer jeg den) Ingenting var godt nok, alt kunne bedres. Kontaktlæreren min prøvde å få roet meg ned, men jeg klarte det ikke, ble mer og mer utslitt og da 10.klasse var over var jeg helt kjørt. Da jeg så at karaktersnittet for å komme inn på den videregående skolen jeg ville inn på bare var 3,5 ble jeg bare helt paff. Jeg hadde jo kommet inn uansett hva.. I denne stunden var jeg så ekstremt utmattet. Jeg hadde jobbet så mye, men jeg kunne jo ikke "slappe ned" nå fordi nå begynte jeg jo i 1.klasse og der betyr karakterene enda mer! 

Husker veldig godt den perioden da overspisingen startet for fullt, noe nytt og skummelt jeg ikke holdt kontollen over. Det var et par måneder før farfar døde, han var dødssyk. Begravelsen var forferdelig, jeg har aldri grått så mye i hele mitt 17 år gamle liv, aldri! Det viste seg at det var siste gangen jeg skulle gråte på evigheter. Fra den dagen av gråt jeg aldri, ikke da da mormor døde, ikke i begravelsen hennes. Dagene mine var fylt med; mat. Jeg spiste masse, men det føltes så feil. Det var liksom ikke meg, jeg som hadde hatt kontroll! Jeg har utvidet magesekken min så enormt mye.. Jeg klarte ikke godta det. Vekten gikk opp. Helt opp til der jeg startet. Jeg lærte meg selv å kaste opp, begynte med avføringstabletter, oppslukt i kcal telling, tvangstrente, veide meg hundrevis av ganger om dagen, deprimert, trengte så sårt kontroll, trengte å bli som før. Husker jeg dro ut på joggeturer på kveldene så ingen skulle se at jeg kastet opp i en busk. Eller den gangen jeg smakte skillingsbolle for første gang på en evighet og ikke turte å svelge de. Spiste, spyttet ut, spiste, spyttet ut. Men uansett hvilken metode jeg brukte så ble jeg bare feitere og feitere. Misslykket, sint, innesluttet, det var rett og slett et helvete. Jeg prøvde å få tilbake kontrollen, bli tynn igjen, men failet hver gang. Jeg skulle vist aldri komme tilbake til den tiden.

Så kom jeg til et punkt der jeg ville prøve å oppsøke hjelp. Jeg brukte lang tid på å manne meg opp til det og til slutt satt jeg som et stort nervebrak på helsestasjonen for ungdom og fortalte alt. Jeg hadde ikke sagt det til en levende sjel før det! Jeg hulket og gråt for første gang siden begravelsen. Det virket så feil, høre min egen stemme si de forferdelig personlige ordene. Jeg ble sendt til helsesøsteren på ungdomskolen med en gang, men fikk bare vært der en gang før jeg startet på videregående. Jeg ble derfor sendt til helsesøsteren på videregående skolen jeg går på nå. Har hatt mange gode og vonde samtaler med henne og hun har klart å få meg til å gjøre ting jeg ellers aldri ville gjort. Feks å fortelle litt og litt om problemene mine til forendrene mine og om å ta motet til meg å starte hos en psykolog/behandler.

Har også blitt kalt ortorektiker, overopptatt av sunnhet, "riktig" mat. Har hatt små perioder der jeg har vært veganer, vegetarianer, rawfood/superfood, null gluten og/eller null meieriprodukter osv osv... Det har vært slitsomt. Nå er jeg mer på et "normalt" kosthold og prøver å holde meg til en kostliste jeg har fått. Prøver også å trampe ned på nei-maten, "alt er lov" liksom og jeg prøver å spise nok proteiner. Oppkast har jeg klart å legge fra meg, trangen er der for fullt, men jeg vet bedre. Uansett så klarer jeg det ikke lengre. Uansett hvor hardt jeg prøver, så det er vell kanskje like greit. Avføringstabeltter har jeg nesten slutte med, har trapped ned enormt mye, men tvangstreningen fortsetter, selv om det også hender jeg har treningsøkter som ikke er tvangsmessige. Men noe jeg ikke har klart å legge fra meg er OVERspisingen. Sykelig binging..

Nå er jeg bare lei av alt dette oppstyret, jeg vil bli frisk. Men samtidig er jeg preget av disse dustete tankene og følelsene så det føles som jeg bare går kluss i kluss. Noen dager er ok, de fleste er ikke, men prøver å holde fast til de dagene der jeg ser et håp, en fin fremtid som et lykkelig menneske. 

Noe jeg ikke fikk med nå? Bare å spørre dersom du lurer på noe;)

Skal reise til farmor (tar en hel dag å reise!!) grytidlig i morgen tidlig så kommer ikke på skolen, så nå har jeg påskeferie! :D 

Dagen i dag startet med krangling og kjefting med mamma, gråting i mange timer, overspising til tusen og et helvetes selvhat. Allerede før klokken slo 15.00 hadde jeg ført i meg tusner på tusner av kcal så jeg kunne ikke annet enn å dra på en joggetur. Det ble tilsammen en 13,6km lang joggetur ute i en fin sol og en forferdeig kraftig vind (jo tyngre jo bedre liksom?..) Herregud, skal si deg at det ikke er behagelig å jogge på en mage som er stappet til randen med usunn drittmat. Det var forferdelig, smerter, kramper, men jeg måtte fortsette å løpe. Var på gråten hele tiden, fikk akutte gråteanfall pga smertene og alle følelsene som bare klusset seg sammen. Gråt og gråt, løp og løp, gikk og gikk. Deretter dro jeg på treningsenteret og gjorde pittelitt styrke. Da jeg ikke lengre skulpet så mye på magen så dempet smertene seg heldigvis. Spiste deretter middag, da jeg ble sulten igjen, men med sunn fornuft ikke overspising. Selv om det jeg helst vil er å aldri måtte spise mer, så vet jeg med meg selv at jeg bare gjør ting verre dersom jeg ikke spiser etter en overspising. Da jeg kom hjem var heldigvis mamma ikke sur og sinna lengre. Hun hadde tilberedt kylling med supergod salat, kokt byggris og tomatsaus. Fikk til og med tørket av den overflødige olje på kyllingen (i smug!) før de andre satt seg med bordet, hehe.. Kanskje en rar ting å gjøre, menmen. Så dro jeg på jobb, kjeeeedelig og nå må jeg pakke og øve til framføringen jeg skal holde i morgen. Men skal prøve å se på det positive: jeg har fått lønning, jeg har trent, nå bestilles ferietur jeg skal på i juni, i morgen er det siste skoledag for meg før påskeferien fordi jeg reiser for å besøke farmor! Har ikke sett henne siden farfars begravelse høsten 2010, og det var ikke spesielt gledelig møte. Nå skal jeg spise kveldsmat snart, men har ikke helt bestemt meg for hva ennå, noen tips?:)

Bidet er fra i går da jeg spaserte en lang og fin tur i sommervarmen, bokstavelig talt! Noe med lyset gjør at det ser ut som jeg er brun på dette bildet, men det er jeg da altså ikke, dessverre.. Kanskje akkurat derfor jeg valgte akkurat dette bildet og fordi det er tatt i en vinkel som gjør at de ser mindre feitete ut enn i virkeligheten? hehe, vil bare gjøre dere obs på at det dere ser ikke altid er virkeligheten. Kan jo være jeg legge ut bilder av en helt annen person til og med, men det gjør jeg ikke altså;)

Ligger på verandaen å soler meg faktisk! Er fortsatt litt syk, men mye bedre, så hvem kan vell stå imot sommerværet? Overaskende varmt i dag: Ryggen brenner, kinnene bobler og jeg svetter av å ligge her!

Null sjokoladekake på denne jenta! Spiste heller en skål med skyr/mager kesam/yoghurt naturell og ferske blåbær, bringebær og jordbær + 1 eple 

Stooor munnfull

"Veldig" intesessant det her, men jeg er sjuk, sånn på ordentlig. Kom meg til byen for det om, og dro til frisøren!! Lange håret mitt, buuhuu, men det måtte gjøres, det var fælt slitt. Rundt 7cm kortere nå. I byen var det 6(!) vaffelboder og to av dem ga bort gratis. Det fristet helt sykt hver gang jeg gikk forbi, men bet tennene sammen og løp inn på en rawfoodrestaurant istedenfor. Spiste heller en smoothie (og senere en salat) enn vaffler - thank God! Nå baker mamma sjokoladekake fordi broren min har bursdag.. Håper bare jeg klarer å ikke spise den kaken. Jeg har absolutt ikke lyst på den og ser ingen fornuft i å innta de dritt ingrediensene.. Det frister mye mer å lage en fluff, smoothie eller noe sånt, men jeg vet at i det sekundet kaken står på bordet så stilles jeg inn på autopilot uten at jeg vil det (det må jo høres helt merkelig og tåpelig ut!) Nå skal jeg prøve å forberede meg på kakefristelsen og finne frem noe alternativt jeg kan spise. Må bare prøve å ikke stresse så alt for mye over dette, heller tenke positivt at familien endelig er samlet igjen og at jeg ikke trenger å gjøre skolarbeid før i morgen :)

Hvordan syntes dere det ble? Bra eller dårlig?

Jeg skal bestille proteinpulver på iherb. Tenker å kjøpe ChocoRite med sjokoladesmak eller med peanøttsmør smak. What to do? Hvilken smak? Anbefaler dere dette proteinpulveret? Eller noen andre forslag? :) 

Jeg tenker også å prøve meg på et av produktene til Walden Farms. Er litt skeptisk til det egentlig, må da inneholde ett eller annet skummelt fanteri(?), men har litt lyst å prøve fordi det er kalorifritt, hehe.. Noen ambefalinger? Peanøttsmøret? Sjokolade dippen? Salat dressing?

Sånn nogenlunde ihvertfall, blir ikke akkurat hverdagskost, men i dag har jeg faktisk spist pølse! I litt sunnere variant da, et sted går grensen.. Men jeg var til og med i "edru" tilstand, altså der jeg ikke var i autopilot og spiste alt jeg kom over. Jeg synes pølse er veldig skummelt og det er ikke noe jeg bare tilfeldigvis spiser. Men som dere kanskje har fått med dere på er jeg på tilvenning av nei-maten min. Det er ofte nei-mat som trigger til overspising så vil prøve å kutte ned på den lange lista. I går og i dag har jeg også spist banan! Men tilbake til pølsa.. I dag lagde jeg pølser til middag. Trodde aldri i verden at jeg skulle gjøre det, har ikke spist det på evigheter, men slik ble da resultatet:

Ekkelt bilde, men ja på tallerkenen er det plassert 1 kyllingpølse fra Holtegård delt på to speltlomper. På speltlompene var det ketchup, sennep og cottage cheese og på tallerkenen et det litt tomat, agurk, paprika og soltørkede tomater (skylte av oljen i vann!) Smakte veldig godt - anbefales! :)

Ellers så endte dagen med alt for mye rå/hjemmelaget sjokolade, buhuu.. Prøver å akseptere det, men det er ikke lett når magen konstant minner meg på det med magevondt. Uff, masse fett og kcal i sjokoladen, men det er vell noe jeg må venne meg til det også. Kan ikke være redd for fett for alltid vell!

Mett og vond mage

Du trenger en kasserolle

Havregryn

Vaniljeprotein

Sukrin

Kardemomme og kanel <3

Stevia vanilla&cream

Melk eller vann

Så koker du bare alt sammen, men husk å rør!

Så hermer jeg etter sunnmatogtrening og har cc i bunnen av skålen (+litt yoghurt naturell). Men det smaker jo bare sååå mye bedre. Har du ikke prøvd, så gjør det ;)

Så pyntet jeg med noe smakfult: gojibær, tørket aprikos og banan. Ja, jeg spiste faktisk banan! Vil ikke være redd for banan, det er jo så godt..

+ massemasse kanel!

Vips..  tomt!

Leste nettopp en artikkelen skrevet av Børge Fagerli. Den anbefaler jeg alle til å lese!

Artikkelen finner du HER 

bilder fra we heart it

Denne gangen var det mammas ide om at jeg skal være hjemme fra skolen. I natt fikk jeg ikke sove. Jeg er vant til rund fem timers søvn ihvertfall, men ikke i dag, ikke i et eneste sekund faktisk.. Satt våken hele natten og klarte bare ikke sove, det var umulig. Så da vekkerklokken ringte var det ikke så rart at hodet/hjernen min var helt sår.. Den svir og værker og det føles som den snart tyter ut av øynene mine. Så i dag blir en skikkelig daffe dag. Ligger med dyna godt rundt hodet og prøver å sovne. Men nei, jeg klarer fremdeles ikke å sovne. Lagde meg derfor frokost og håper på litt søvn i løpet av dagen. Ble litt mye frokost, men shit au(?), skal fremdeles prøve meg på proteinpannekaker elns til lunsj. Eller, hm, er litt usikker. Haha, har ikke smakt det på evigheter fordi jeg synes det er så skummelt og ja, enda sumlere nå som gymmen på skolen og spinningtimen senere i dag blir avlyst. Skal kanskje få tatt litt styrke på magemusklene da, hvis det er noe igjen av dem. Har så og si ikke trent styrke på magen siden høsten 2011!! Obs, og det merkes godt på magen for å si det slik :/

Jaja, nok prat om det.. Skal legge ut en oppskrift på supergod havregrøt snart:p Det blir steg for steg bilder

Hi&Hello

Den følelsen. Klumpen i magen. Redselen for neste sekund, for fremtiden. Det indre stresset. Ensomheten. Pustevanskene. Jeg er redd, men vet ikke helt hvorfor. Gråten presser bare på. Vet liksom ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Føler ikke jeg passer noe sted. Vil bare ikke føle. Vil bare sovne og våkne opp til noe bedre, unngå denne følelsen. Jeg tror redd er det nærmeste ordet jeg kommer

Søtnos^^

Er dere på fitnessbloggen?

Fiskepudding, jeg skal bli sterk ;)

Jeg føler meg ensom. Helt alene.

Har i tillegg spist 1 fylt pitabrød mer enn jeg "burde" og grubler nå på om jeg kan unne meg den smoothien jeg hadde tenkt å spise til kveldsmat. Jeg vet det pitabrødet ikke er så mye som hodet mitt skal ha det til. Jeg ligger faktisk fortsatt under dagsbehovet mitt i dag og hvis jeg skulle sammenlignet dette med de andre hendelser der jeg har spist på autopilot, så er denne gangen ingenting i forhold. Men tankene/følelsene mine klarer ikke godta det og jeg har et sterkt behov for å bli kvitt det, men jeg vet bedre.. Jeg skal ikke. Jeg skal ikke dra på treningsenteret engang, bare gå meg en liten og roolig tur ute i mørket. Prøve å ikke tenke ordet "forbrenn", men for å få klarne tankene litt, få litt frisk luft i lungene og kanskje det vil føles bedre etterpå. Jeg er sliten og trøtt. De siste ukene har vært fulle med skolearbeid (natt og dag), stress, overspising, pustevansker, gråteanfall og vanskelige følelser. Ikke har det blitt mye søvn heller, så kanskje ikke så rart jeg føler meg helt utmattet? 

- Kaia

(Det var ei jente som sendte meg melding her på bloggen om jeg kunne skrive et innlegg om den forrige samtalen med psykologen (på tirsdag). Så i går skrev jeg et laangt innlegg om dette, men mens jeg skrev det så omstartet pluttselig dataen seg.. Jeg hadde selvfølgelig glemt å lagre innlegget underveis så alt var borte da dataen kom på igjen, sorry -.- )

Menmen, tilbake til overskriften. I dag har jeg trent styrketrening på treningsenteret. Blandt annet markløft, knebøy, pushups, bryst, skuldre, mage, biseps og triseps, etterfulgt av en proteinshake. Men så har det seg slik at jeg alltid har hatt lyst å klare en chins/pull ups/chin ups (kjært barn har mange navn..) Jeg klarer faktisk ikke en eneste en, og jeg styker alltid på den øvelsen når vi har styrketest på skolen, heh.. Har ikke akkurat arvet pappas muskler for å si det slik, men nå skal jeg søren meg klare det jeg også og forrige uke fikk jeg veiledning fra pten om hvordan jeg må gå frem. Jeg fikk to forskjellige måter å gå frem på, så jeg kan ha litt variasjon.

* Den ene metoden er å ha strikk under føttene og derfor å litt støttehjelp når du skal heise deg opp og ned.

* Den andre metoden er at startposisjonen er på toppen i pull-upen med haka over stanga. Derifra skal man prøve å senke seg saaakte ned på lengst mulig tid, evt vær litt statisk/stopp noen ganger så blir det enda tyngre.

Nå er jeg er så gira på klare det at jeg har øvd masse på det. Så kanskje ikke så rart jeg er støl i hele overkroppen.. Våknet i natt av at det kjentes ut som jeg hadde kramper på skuldrene/rygg. Må kanskje få plass til litt restutisjonstid, men tenk deg det da, å kunne ta en pull up!

Tar dere pull ups? Hvordan øvde dere i så fall til den aller første? :)

Haha, må nesten le av meg selv.. :p

Hm, kom nettopp på at det har blitt ekstremt lite oppskrifter på denne bloggen. Hadde jo egentlig lovet dere det så sorry, håper dere kan tilgi meg med denne superenkle og gode oppskriften (a)

Jeg pisket 1 eggehvite stiv, blandet deretter inn sukrin, kakaopulver, yoghurt naturell og proteinpulver og satte "deigen" inn i fryseren. Og voila -> ice cream. Trodde aldri det skulle smake så godt! Yummi:p

Men nå er det bare rett tilbake til min kjære geografibok, jippi.. Ser så sykt frem til i morgen fordi da skal jeg ikke ha en eneste prøve før på tirsdag! Wohoo

Dagens lunsj ble inntatt på gode og varme glassverandaen + geoboka. Salat, byggris, tacosaus og cc, namnam

(fin gjenspeiling i dataen..)

Nå er snøen borte og temperaturen har blitt høyere. Håper bare så inderlig at våren har kommet for å være, jeg klikka helt da snøen pluttselig kom tilbake for ikke lenge siden.. Men litt kjipt å måtte sitte inne hele dag for å øve på den hersens naturfag- og geografiprøven. Droppet til og med trening for å øve. Jeg merker så godt at jeg ikke har vært i mer enn to av timene, det er vanskelig å måtte lære seg tre vanskelige kapittler om gener, bioteknologi og genteknologi helt for seg selv.. men det er jo bare min skyld såe. Satt meg ihvertfall ut på glassverandaen og skal sitte her helt til sola slutter å varme. Ikke at det absolutt gjør alt mye finere etter en helt psyko overspising for noen timer siden, men litt godt med frisk luft i lungene. Pappa lager middag, men det klarer jeg ikke - magen er rett og slett helt stappfull. Heh, litt random innlegg dette her, men hva gjør man ikke for å sluntre unna prøveøving? :p

Jeg så den første snøklokken i hagen vår i dag og måtte bare ta bilde

Når det er arrangert fest på treningsenteret måtte jeg jo bare pynte meg bittelitt, hehe

Med "finbuksa" på:

Øredobber og flette i håret:

Og så måtte jeg jo ha litt morgenmat da:

Nå må jeg stikke!

Men ps, jeg har foresten en liten utfordring i dag også. Jeg skal overnatte hos ei venninne! Gleder meg egentlig mest, ikke like skummelt som sist gang liksom

I går var bare en grufull dag, fra start til slutt, rett og slett, men tusen tusen tusen takk for alle de oppmuntrende og varme kommentarene dere skrev til meg! Det betyr bare så mye. Dere er så søte, snille og ja, finner ikke ord, fantastiske! Vet ikke hva jeg skulle gjort i går med de forferdelige følelsene og tankene dersom jeg ikke hadde dere som ga meg de fornuftige, støttende, motiverende og forståelsfulle kommentarene. Når de dumme tankene dominerer i hodet mitt er det ikke lett å tvinge frem de gode. Det er da det er så godt å ha dere. Å "lese det inn i hodet" i stede, kind of. 

Jeg måtte bare takke dere fordi dere fortjener det, hver og en av dere! <3

I går var en forferdelig dag for meg, og i dag våknet jeg av redsel for at denne dagen også skulle bli det. Men det viste seg at den ikke skulle bli like ille. Den har ikke vært på topp, men heldigvis ikke like grusom som i går! Jeg hadde ikke orket å ta gårsdagen på repeat.. 

Spanskprøven gikk fint, veldig fint egentlig og etterpå dro jeg rett til treningsenteret. Jeg hadde pt-time i dag - styrke. Nå har jeg ikke hatt noe spesielt styrkeprogram på en god stund (bare gjort det jeg har følt for), men nå var jeg virkelig klar for å pushes! Jeg skal jo bli sterk jeg så dette blir gøy, forhåpentligvis. Pt'n min er så utrolig grei og hun forstår hva jeg vil/oppnå (kaller henne for L, ok?). Jeg er glad hun ikke tror at jenter må løfte lett "for å ikke bli for stor, muskuløs, se ut som en mann osv" Dette er noe som er veldig missforstått av mange! Jenter må løfte kjempe tungt for å kunne se forandringer på kroppen og vi må spise massemasse (ikke at dette med maten er noe problem for meg da, "ha ha") I dag var egentlig mest for å gå gjennom øvelsene (noen helt nye), finne riktige tyngde på vektene og for å få inn de riktige teknikkene bedre. Akuratt det jeg trengte! Så nå har hun/vi laget et veldig bra styrkeprogram for meg, mest med frivekter. Så nå er jeg på et program som er noe alla "push and pull". Skal lese litt mer om det senere på nettet, men er det noen som har erfaringer med dette? Tror ihvertfall det blir bra å få litt "ordentlig" styrke igjen, ettersom det har blitt litt dvaskt i det siste. 

(Æsjæsj...gnissgniss)

Deretter skulle til ei venninne for å gjøre ferdig en fremføring og da var det bare å stelle deg i full fart og løpe til buss stoppet. Bussen til M skal egentlig bare ta rundt 5 min, men så pluttselig hadde jeg tuklet meg inn i bondeland og måtte sitte på bussen heeeele runden dens for å komme tilbake der jeg egentlig skulle. Det tok 56minutter på bussen det!! Og jeg som blir så evig bilsyk.. Men på den turen følte jeg ble skikkelig lokalkjent ihvertfall, så det var kanskje noe bra med det? Jeg var på steder jeg aldri har vært før, og må si det var litt kontraster fra byfolkets og bygdefolkets antrekk og stil, haha. Mener ikke være frekk altså, men det var litt morsomt å se at jo lengre inn i bondelandet jeg kom, jo mer bonde-aktige ble folka. De var jo søte da :p 

Vi ble ferdige med fremføringen allerede etter to timer, så nå er det bare øvingen som gjenstår. Det får skje på søndag, ikke i dag. Men så hadde jeg jo glemt niste så jeg fikk ikke spist mer enn en pære etter kl 12 så da var jeg ganske sulten da jeg kom hjem kl 19. Eller jeg kunne jo spurt om noe mat hjemme hos henne da, men likte så godt sultfølelsen, heh.. Spiste ihvertfall kjempegod middag da jeg kom hjem; 2 brødskiver og 3 speltlomper med cc og aprikossyltetøy og 1 yoghurt naturell med ferske blåbær og bringebær - jeg var sulten. Nå tror jeg at jeg skal finne meg litt til smakfullt, må jo prøve å holde meg sånn ca til den kostplanen, selv etter all overspisingen og vektoppgangen

Klarer ikke skrive mye, har ingen ord. Jeg er et monster, et spisemonster mildt sagt. Magen er bare en stor smerte og hodet eksploderer snart av alle følelsene. Jeg vil ikke være her, jeg vil vekk! For i dag har jeg tilsammen spist dagsbehovet for nesten en hel uke på EN ussel dag! Tusner på tusner av kcal. Og jeg er helt seriøs -----> 100%

Sukrin er jo et supert alternativ til søtning, men (det kommer ett men her ja) jeg får migrene og vond/oppblåst mage av det! Kroppen min bare kjemper imot når jeg inntar det, buhuu... Er jeg den eneste? Vet dere hvorfor?

(bilder fra google)

I morgen tidlig maste pappa på meg x antall ganger om at jeg måtte stå opp, men jeg sa bare at jeg begynner senere i dag og heldigvis så dro han til jobb så jeg var alene og kunne sove lengre. Og jeg sov helt til kl 10! Det var virkelig etterlengtet søvn og så gjorde det meg ikke vondt at været så slik ut:

Så frem til nå har jeg fått ryddet hele rommet mitt, spist frokost, sminket meg og rettet håret (fordi jeg har egentlig veldig stygt fall i håret) Jeg har ikke veid meg og prøver å unngå det, men i dag tok jeg noen få mål rundt midjen, lårene og armene, bare for å ha bittelitt oversikt. Har mistet målingsoversikten min fra i sommer så jeg begynte på en måte med blanke ark, men skal ikke la det gå for langt altså. Bare måle meg en gang i blant.

Og frokosten ble et glass skummet melk og 4 speltlomper; 1 med vita hjertegod gulost og kyllingpålegg, 1 med falukorv og ketchup og 2 med yoghurt naturell og aprikos syltetøy. Hadde de litt i mikroen og namnam, det var godt. Men veeeldig mektig. Hadde egentlig tenkt å kose meg med fun light saften etterpå, men det må vente bittelitt :p

Nå skal jeg ta en klesvask før jeg skal prøve å snike meg inn på skolen uten å bli sett. Må jo hente spanskbøkene mine fordi det er prøve i morgen. Hva skal dere i dag? :)

Har fortsatt ikke kommet noe lengre på mattefronten. Det er faktisk ett av temaene til prøven jeg skjønner, men de andre ser bare ut som et rot av tall og bokstaver som jeg ikke skjønner hva jeg skal gjøre med. Uansett hvilken metode jeg prøver å bruke så blir svaret mitt feil. Failer bare hele tiden og det føles ikke noe godt når jeg har øvd i to dager + et ekstra frivillig "kurs" før i dag. Nå har jeg gått mye fram og tilbake på om jeg skal møte opp i morgen eller ikke. Abup tar så mye fravær at jeg rett og slett ikke har "råd" til å skulke med vilje når jeg allerede skulker for mye.. Først bestemte jeg meg for å dra uansett, gjøre det beste ut av det. Venninnen min som alltid får karakter 5-6, fikk -2 på forrige matteprøve, hun strøk på del 1, men bare ler av det nå. Så hvorfor skal det da være så ille dersom jeg også failer på en prøve en gang i blandt? Jeg hadde da klart bestemt meg for å dra og pappa sa han kunne prøve å hjelpe meg, men da middagen stod på bordet var jeg så nervøs for prøven at jeg ikke viste hva jeg skulle gjøre. Og vips, på null komma niks hadde jeg spist opp middagen uten å tenke, uten å smake. Og ikke bare det, jeg spiste masse masse potetmos (fra pose!). Jeg spiser aldri potetmos, men nå spiste jeg masse! Jeg ble kjempelei meg, men måtte bare skyndte meg til jobb, pappa kjørte meg. På jobb stresset jeg som faen, måtte bli fortest mulig ferdig så jeg kunne dra hjem å øve med pappa. Men pappa skjønte ikke mye av pensumet til matteprøven så da var jeg helt alene igjen, uten å vite hva jeg skulle gjøre. Gråten bare presset på så jeg måtte stenge meg inne på do, og der satt jeg hulkende med radioen på full guffe og maskaraen som rant ned kinnene. Som sagt så har jeg godt veldig fram og tilbake om jeg skal møte opp i morgen eller ikke, men nå har jeg kommet til det punktet at jeg faktisk ikke drar, igjeeen.. Så i morgen blir det ikke skole på moi. Skal sove litt lengre enne vanlig (har underskudd på søvn så det trengs), hente spanskbøkene på skolen, dra på trening og ellers bare øve til spanskprøven. Det tror jeg ikke blie like ille som med matten :)

Jeg vet dette er galt, men det er det eneste jeg klarer nå. Jeg vil slutte med dette, men klarer det ikke helt alene. Psykologen min ville gjerne snakke mer om dette på tirsdag og nå holder jeg faktisk på å skrive et lite sammendrag for hver dag som går frem til tirsdag så han kan se hvordan det har vært. Jeg skriver da hva jeg har gjort de dagene, om jeg har overspist, hva jeg har følt når jeg overspiser, hva jeg ellers har følt den dagen, hva jeg har tenkt, hvordan jeg synes det går osv. Det er vanskelig, spesielt det med følelsene, men håper det skal komme noe godt ut av det. Er som oftest enklere å beskrive skrivende enn talende synes jeg.

God kveld! <3

Ps: Må desverre skuffe dere og si at jeg ikke jogget før skolen i dag som jeg egentlig hadde planlagt. Orket ikke, heh.. Ingen unnskyldning det, meeen skal på trening senere ihvertfall.

Dagen i dag startet med en time hos søte helsesøster der vi blandt annet snakket om vinterferien og vekt skrekken som er veldig sterk nå i det siste etter vektoppgangen forrige uke. Etter det hadde jeg dobbelt time med matte, deretter lunsj og så dro jeg til abup. Jeg og psykologen snakket om mye i dag, mye jeg synes er vanskelig å forklare, føltes helt feil å uttale det liksom. Jeg synes litt synd på psykologen min som må høre på meg, stammer og får ikke ut de riktige ordene, men han er forståelsesfull og sier jeg forklarer godt. Det er så vanskelig å snakke om følelser. Jeg fikk mange spørsmål i dag, men vet ikke hva jeg skal svare alltid. Hvordan jeg ser på meg selv og vennene mine, utseende, lykkelighet, er de tykke, sånn som meg? Hva vil jeg oppnå. Hvordan ser målet mitt ut? Et tall? En fin kropp? BMI? Vi snakket også om vektproblemet mitt. Jeg har jo ikke veid meg på over en uke nå, men er så livredd for at jeg kanskje har gått opp eeenda fem kilo..! Kan ikke få det ut av hodet mitt, 5 fuckings kilo! Det hadde virkelig vært et mareritt hvis det hadde skjedd igjen. Nei, jeg kan ikke veie meg nå.. For skummelt, men samtidig vil jeg veie meg. Ha kontroll over hvilket tall som vises, ikke få det til å fly over grensen. Det værste jeg kunne tenkt meg hadde vært hvis jeg pluttselig trøkker på vekten og ser at jeg veier over grense-tallet, tallet jeg aaaldri har veid før. Da vet jeg rett og slett ikke hva jeg skulle gjort, hvor jeg skulle gjøre av meg. Men samtidig skal jeg ikke faste, jeg skal og vil fortsatt prøve å holde meg til kostlisten. Han sa vi kommer mer tilbake til det med vekt og grunner som trigger overspising neste tirsdag. Hva som jeg er så ekstremt redd for, hvorfor det vil være så ille å veie mer enn jeg noen gang har gjort, hva som vil bli bedre av å få den perfekte kroppen, de perfekte karakterene, det perfekte livet. Jeg fikk også en "lekse" av han.. Neste gang jeg overspiser skal jeg prøve å ta fatt i følelsene jeg har da, skrive de ned på en lapp el. og gi det til han neste time. Det gruer jeg meg til! Jeg som ikke klarer å sette ord på følelser.. Vi skal snakke sammen minst en gang i uken, i begynnelsen så han kan bli bedre kjent med meg. Og så kan vi heller ha litt ferre møter, evt. 2stk annen hver uke elns.

Nei, nå må jeg bare sette igang å gjøre matteoppgaver før jeg skal trene og svette, prøve på torsdag!!!

...

Angsten

Pustevanskene

Reddselen

Håpløsheten

Rotet

Smerten

Mørket

Gråten

Psykolog timen nærmer seg.

Skolen.

"Sosial"

Lærerene som skal rangere meg etter et tall mellom 1 og 6.

Planlegging.

Kontroll

Prøver, framføringer, tester, innleveringer ect.

Hverdagen kommer tilbake for fullt.

Matinntak.

Uttak?

Kontroll?

Trening, tvang?

Prioritering.

Tidsklemma.

Klaustrofobisk.

Får jeg det til?

Takler jeg det?

Vekten.

Har jeg gått opp eeenda 5 kilo? Tørr ikke se, tørr ikke

Misslykket.

Vokser, fettet.

Feit.

Ingenting.

Jeg føler meg forferdelig, en dritt på et vindu (punktum)

-Kaia

Da har jeg akkurat kommet hjem fra vinterferien og sitter nå med rumpa godt plassert i sofaen og tv'n er på. Vinterferien min startet i Oslo med gode venner. Vi bodde først i en liten trang leilighet til en kompis, -ikke spesielt behagelig å bo så tett.. Menmen vi flyttet til en annen kompis(er) noen dager senere og DET var stor forskjell det. Stor og fin leilighet! Dog enkelt, studentakting møblert, men hva forventer man? Jeg og ei venninne sov i denne lekre og digge dobbeltsengen og hadde vårt eget bad.

Vi gjorde vi masse gøy i løpet av uken, blant annet shopping, masse, hehe. Jeg brukte altfor mye penger den ene dagen på klær (mest treningsklær), men noe jeg ble overasket over var hvor lite penger jeg brukte på mat! Jeg trengte vist ikke vært så bekymret for matbudsjettet før jeg dro. Noe som overasket meg eenda mer var at jeg ikke overspiste på hele 3(!) dager! Jeg spiste like mange kalorier som de andre, bare jeg spiste litt annerledes mat enn de andre noen ganger. F.eks havregrøt, speltlomper, proteinpulver, cottage cheese, nutrilettbarer, smoothies og lignende. 

Maten gikk egentlig strålende de første 3 dagene, men da onsdagen kom hadde jeg bare en helt tom følelse i kroppen, ikke lei meg og deprimert som vanlig, men tom. Jeg var hos bestevenninnen min i Oslo + en kompis den dagen og det var koselig, men jeg det fylte ikke tomheten. Den dagen spiste jeg mye, ble aldri mett, men ga faen. Ga etter og gjorde som kroppen min følte for.  Det var ikke sånn overspising der jeg er helt anspent i kroppen og bare presser all maten i kjøleskapet ned halsen på sekunder. Det var slik at jeg spiste et fullverdig middagsmåltid (kalorimessig) til hvert måltid som ble inntatt den dagen. 

Og hva med trening da? Jo, ble ikke mye trening på meg, bare en treningsøkt i Oslo, men 2,5 kondisjons treninger til sammen hele vinterferien. Ellers gikk jeg jo veldig mye hver dag i Oslo, alltid på farta, heh.

 
Og før jeg kommer med nedturen så skal jeg fortsette litt til med positiviteten.

Tiden jeg var i Oslo var ekstremt annerledes enn mitt vanlige hverdagsliv. Og da mener jeg en positiv annerledes. For første gang på evigheter nøyt jeg livet faktisk. Jeg hadde ingen bekymringer. Tenkte ikke på alt som skal skje når skolen starter igjen, befriende! Jeg savner Osloturen allerede.

Men så kom nedturen da jeg satt på toget hjemover. Eller ikke hjem, men til hytta, til familien. Det var ikke så ille å se familien min igjen nå som jeg har hatt litt avstand fra dem. Men bare det å komme tilbake fikk meg til å huske hvordan hverdagen min pleier å være, hvordan jeg egentlig pleier å ha det. Bekymringene, agsten og pustevanskene kom tilbake. Da jeg kom fram var det dinnertime, etterfulgt av fruktsalat og "kosemat" som peanøtter og mørk sjokolade.. All denne maten ga meg magesmerter så jeg lå våken mesteparten av natta.

Det eneste positive jeg kom på da var at vi skulle på skitur neste dag. Jeg gledet meg virkelig til skituren. Hadde tenkt å gå 2mil løypen, men resten av familien min ville ta 12km løypen så da måtte jeg gi etter.. Jeg vet ikke hva som gikk av meg den formiddagen, men jeg var så sint og så lei meg på samme tid. Jeg gikk derfor et stykke foran de andre (de var så treige!) og følelsene mine gikk om hverandre, kluss i kluss. Først øyeblikk var jeg rasende og forbannet alt jeg kunne komme på; det isete skiføret, mamma, den hemma skulderen min, meg selv, ALT. Jeg så sikkert ut som en illsint lemmen, men i neste øyeblikk braste jeg sammen i gråt. Da vi hadde gått ca 6km satt vi oss ned for å spise. De grillet pølser og spiste boller. Jeg spiste masse mat, også bolle, men ikke grillet pølse. Etter skituren var jeg ikke sliten, men veldig veldig trøtt og søvnig. Sov derfor hele bilturen hjem til hytta igjen. 

Så, ja, det var vell egentlig ferien min kort, men samtidig veldig langt fortalt.

-Kaia

Haha, var vist litt stressa i dette innlegget, ja.. Så nå er jeg klar til å reise! Baggene er ferdigpakket og pappa er avgårde for å ta ut penger. Så nå sitter jeg bare her å spiser 1 eple med yoghurt naturell, 1 glass faris med funsaft og venter på at venninnen min skal komme hit. Har også laget meg en niste som jeg skal inntas på bussen hvis jeg blir sulten. Håper økonomien min strekker til denne uka, men venninnen min skal hjelpe meg litt og vi skal sammen lage et budskjett, haha.. Men hvis alt går galt så får jeg trappe ned på matinnkjøpet, kanskje jeg går ned litt i vekt.. Men seriøst da 5 kg opp er mye!! Grusomt, jeg.. Feit og blir bare feitere.. Men samma det, uinterresant for dere å vite. Hadebra :p

I kveld var det en helt ny grunn som trigget overspisingen, på grunn av økonomi! Det føltes anderledes, rart, ukjent. Hele barndommen har jeg vært det økonomiske barnet i familien "banken i familien", kalte de meg. Men de siste par årene har økonomien min sunket drastisk. Det var vell på den tiden jeg fikk bankkort for første gang tror jeg. Jeg har ikke klart å holde styr på hva som gikk inn og ut og alt har bare blitt et stort kaos. Mye penger har gått på mat - dyr helsekostmat, mat som har blitt overspist, og you name it. Kviteringer jeg ikke har turt å vise til mamma fordi jeg vet hvor sur hun blir. Ikke at familien min er fattig, men det må da være grenser til hvor økonomisk man skal være uansett familiens inntekter? Jeg vet det er dumt, og det har blitt til at jeg ikke har vist kviteringene til mamma, så jeg har betalt alt selv, til og med klær, sko ol.. Er det virkelig vanlig at ei 17årig jente bruker alle pengene sine på mat, noe som hun kunne fått gratis av foreldrene sine. Ja, mat er livsviktig, men ikke i denne situasjonen. Da synes jeg det nesten er bedre å bruke penger på klær eller noe som kan brukes om igjen, byttes eller selges. Jeg har også brukt opp alle konfirmasjonspengene mine, pluss masse mer.. Skremmende.. Mamma synes jeg har mye penger på kontoen så jeg får bruke pengene mine selv. Men nei, det er ikke så mye, kanskje det va mye da hun var yngre, men ikke nå. Hvis jeg skulle klart meg alene hadde jeg ikke fått noenting for de pengene! Det gjør meg nervøs, og jeg blir enda reddere når jeg hører hvor mye penger venninnene mine har og hvor mye de tjener. De har det dobbelte av det jeg har! Jeg føler meg fattig, at jeg ikke har kontroll og jeg er så redd for framtiden.. hvordan skal jeg klare meg som student..  

I morgen reiser jeg uten foreldre og må derfor ordne alt med økonomi helt selv. Hvordan jeg skal prioritere, hvor mye penger jeg kan bruke på mat, shopping ol. Jeg vil jo ikke bruke pengene mine, da går det bare enda mer nedover, men skal jeg liksom ikke kunne kjøpe noe som helst når jeg først reiser? Må jeg gå rundt sulten og halv besvimt ei hel uke? Må jeg gå med ferdiglagde matpakker hele uka, ikke kunne kjøpe en salat på en restaurant engang? Ok, jeg er ikke såå fattig altså, jeg har noen inntekter også, men det går ikke opp i opp... Hvis jeg fortsetter som nå så kommer jeg bare til å bli fattigere og fattigere - og jeg vil jo det motsatte. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil jo så gjerne spare opp pengene mine, bli like flink som før. Jeg må jo bruke pengene mine denne uka, men samtidig så må jeg ikke begynne å si dette til enhver anledning. Jeg føler jeg bruker dem opp, at det snart er tomt.

Kanskje jeg burde redusere kortbruken min og heller satse på kontanter. Da har jeg kanskje litt mer oversikt, men hvordan skal jeg klare å få økonomien min til å stige isteden for å synke.. Hvordan lage et budsjett. Noen tips om hva jeg kan gjøre, vær så snill. Enten om det er kortsiktig eller langsiktig..

- Fattiglusa

Det var varmt, solen skinte og jeg hadde skikkelig vårfølelse. Da jeg kom hjem klarte jeg ikke vente med å komme igang med treningen. Dagens trening ble terrengløping i skogen, med pigger under skoene. Selv om snøen så og si er vekke her jeg bor, så var det fremdeles glatt is på bakken i skogen. Det gikk heldigvis ok da jeg hadde piggene på.

20min jogging til skogen, uten pigger

30-40min jogging i skogen, med pigger (masse bratte opp og nedbakker, puhh..)

15min jogging hjemover igjen, uten pigger

5min gåing på slutten

Dagens matinntak har vært:

1 brødskive med 1 stekt egg og 1 glass skummetmelk

1/2 kopp kaffe latte (laget av skummetmelk, kaffe og 1ts irish gin)

1 nutrilett karamell bar

1 proteinshake

Farris med fun jordbær og rabarbra

1 fullkorns pita med cc, kylling og blandet salat

Hvis jeg blir sulten i løpet av kvelden så blir det nok en av disse.

(bildet er fra kriweb.no)

Nå har jeg pakket ferdig og er klar til å reise i morgen. Jeg kommer til å stikke innom bloggen via mobil, men det kommer ikke til å komme noen blogginnlegg før jeg er hjemme igjen. Det blir derfor en ufrivillig bloggferie på meg denne uka.

Nå ser jeg på sønner av Norge :p Håper dere koser dere på lørdagskvelden og lykke til dere som starter på skole/jobb igjen på mandag :-)

-Hilsen fra meg, Kaia

NB: alle bildene mine på bloggen er mine dersom jeg ikke skriver kilden. Vennligst ikke bruk dem uten å spørre først ;)